Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
64
oppslagsord
brisk
2
II
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
lågtysk
brits
(
ch
)
e, briske
;
samanheng
med
brett
(
2
II)
Tyding og bruk
(veggfast) sovebenk av tre (i celle, koie
eller liknande
)
Døme
han slengde seg ned på brisken
Artikkelside
diploid
adjektiv
Vis bøying
Uttale
diplo-iˊd
Opphav
av
gresk
diploos
‘dobbel’ og
eidos
‘utsjånad’
Tyding og bruk
om celle eller organisme: som har to sett
kromosom
;
til skilnad frå
haploid
Artikkelside
haploid
adjektiv
Vis bøying
Uttale
haplo-iˊd
Opphav
av
gresk
haploos
‘enkel’ og
-id
Tyding og bruk
om celle eller organisme: som har berre eitt sett
kromosom
;
til skilnad frå
diploid
Artikkelside
prokaryot
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
prokaryoˊt
Tyding og bruk
i
biologi
: celle utan cellekjerne
;
til skilnad frå
eukaryot
(
1
I)
Døme
bakteriar er prokaryotar
Artikkelside
prokaryot
2
II
adjektiv
Vis bøying
Uttale
prokaryoˊt
Opphav
av
nylatin
pro-
og
gresk
karyon
‘kjerne’
;
jamfør
pro-
Tyding og bruk
i
biologi
: om celle: som ikkje har cellekjerne
;
eincella
;
til skilnad frå
eukaryot
(
2
II)
Døme
bakteriar er prokaryote organismar
Artikkelside
organell
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
årganelˊl
Opphav
frå
nylatin
;
jamfør
organ
Tyding og bruk
lita eining i ei
celle
(4)
som har fast fysiologisk funksjon
Døme
mitokondrium er organellar
Artikkelside
nervecelle
,
nerveselle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
av
nerve
Tyding og bruk
celle
(4)
som overfører impulsar
Artikkelside
neslecelle
,
nesleselle
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
hos nesledyr: celle i overflatevevet som skil ut ei giftig væske
Artikkelside
hol
2
II
,
hòl
2
II
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
hol
Tyding og bruk
opning
eller
rivne tvers gjennom noko
Døme
slå hol i veggen
;
ha hol i sokkane
;
krype gjennom eit hol i gjerdet
;
ha hol i øyra
som etterledd i ord som
beltehol
kikhol
knapphol
musehol
nøkkelhol
lakune
,
tomrom
(2)
Døme
ha hol i kunnskapane
mindre søkk,
grop
(
1
I)
Døme
grave hol i jorda
;
eit stort hol i vegen
;
ha hol i tennene
celle
(1)
til å sperre nokon inne i
;
arrest
(3)
Døme
kome i holet
trongt, mørkt og usselt rom
;
utriveleg stad
Døme
bu i eit hol
;
eit avsidesliggjande hol
Faste uttrykk
få hol på
endeleg få opna eller løyst (noko)
;
få has på
hol i hovudet
dumt, vanvettig
;
bort i natta
stikke hol på
få tak i innhaldet
;
la innhaldet strøyme fritt
stikke hol på byllen
svart hol
område i verdsrommet med så sterk
gravitasjon
at verken strålar eller materiale kan forlate det att
svarte hol ser ein ikkje, men ein kan sjå verknaden på omgjevnadene
ta hol på
opne og begynne å bruke av
ta hol på chipsposen
nemne (noko som er vondt eller vanskeleg)
Artikkelside
nukleus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
latin
, av
nux
‘nøtt’
Tyding og bruk
kjerne
(2)
i
til dømes
eit atom
eller
ei celle
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 7
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100