Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
3 treff
Bokmålsordboka
2
oppslagsord
begavelse
substantiv
hankjønn
Vis bøyning
Uttale
begaˊvelse
Opphav
jamfør
begavet
Betydning og bruk
medfødt anlegg
;
talent
(
2
II
, 1)
Eksempel
ha en
begavelse
for språk
person med spesielt talent for noe
Eksempel
en musikalsk
begavelse
;
han var en lysende politisk begavelse
Artikkelside
begavet
,
begava
adjektiv
Vis bøyning
Uttale
begaˊvet
Opphav
fra
tysk
, av
foreldet
begave
;
av
gave
Betydning og bruk
talentfull
,
intelligent
,
lovende
Eksempel
en
begavet
student
;
være mindre
begavet
Faste uttrykk
begavet med
utrustet med
hun er
begavet
med en ualminnelig god hukommelse
Artikkelside
Nynorskordboka
1
oppslagsord
begavelse
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
begaˊvelse
Opphav
frå
bokmål
Tyding og bruk
medfødd anlegg
;
talent
(
2
II
, 1)
Døme
ein person med intellektuell begavelse
person med særskilt talent for noko
Døme
han var ein spesiell begavelse
Artikkelside