Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

hus

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt hús

Tyding og bruk

  1. bygning (med tak og vegger) brukt til bu- eller tilhaldsstad for menneske og dyr, til lagringsstad og liknande
    Døme
    • byggje hus;
    • ha både hus og hytte;
    • eit hus med tre etasjar;
    • setje opp nye hus på garden
  2. Døme
    • ha hus og heim;
    • vere herre i eige hus;
    • kona i huset;
    • stelle i huset
  3. personar som bur i eit hus;
    husstand, huslyd, familie
    Døme
    • vekkje heile huset;
    • ein ven av huset
  4. kongeleg eller adeleg familie eller slekt
    Døme
    • huset Habsburg styrte Austerrike-Ungarn
  5. del av nasjonalforsamling i visse land
  6. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som tener som overbygning
  7. brukt som etterledd i samansetningar som nemner større forretningstiltak
  8. brukt som etterledd i samansetningar som nemner ein type behaldar eller hylster
  9. brukt som etterledd i samansetningar som nemner noko som vernar
  10. i spel: kombinasjon av tre kort av éin talverdi og to kort med anna verdi i kortspel;
    kombinasjon av tre terningar med same tal uage og to terningar med same tal auge i yatzy

Faste uttrykk

  • fullt hus
    • sal, rom eller liknande med alle plassar opptekne
      • artisten samla fullt hus kvar kveld
    • i poker: tre kort med same talverdi i kombinasjon med eit par kort med anna verdi
    • beste moglege resultat
      • skiskyttaren skaut fullt hus i siste runde
  • gå hus forbi
    ikkje bli lagd merke til, ikkje bli oppfatta
    • humoristiske poeng går publikum hus forbi;
    • mykje av det som vart sagt, gjekk hus forbi
  • gå mann av huse
    gå ut alle som ein (for å vere med på noko)
  • halde ope hus
    ta imot gjester utan særskild innbeding
  • hus under kvar busk
    tilhaldsstad kor som helst
  • i hus
    under tak;
    innandørs
    • få avlinga i hus;
    • kome i hus før uvêret bryt laus
  • ikkje til å vere i hus med
    umogleg å bu saman med
  • på huset
    • på arbeidsplassen;
      internt
      • vi jobbar med idéutvikling her på huset
    • som blir betalt av ein restaurant eller liknande
      • denne ølflaska er på huset

kanslar

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kanceler, gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin , av cancelli; jamfør kanselli

Tyding og bruk

  1. om eldre forhold: sjef for kanselli
  2. i Austerrike og Tyskland: regjeringssjef

tysk 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

av tysk (3

Tyding og bruk

  1. grein av vestgermansk (1 som blir brukt blant anna i Tyskland, Austerrike og delar av Sveits
    Døme
    • lære seg tysk;
    • kunne tysk;
    • snakke tysk;
    • lese tysk;
    • boka er omsett frå tysk
    • brukt i nøytrum:
      • snakke eit godt tysk
  2. tysk språk som undervisningsfag
    Døme
    • ha problem med tysken

trippelallianse

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

militær og/eller politisk allianse mellom tre statar
Døme
  • trippelalliansen mellom Tyskland, Austerrike-Ungarn og Italia 1882–1914

schilling

substantiv hankjønn

Uttale

utt sjilˊling

Opphav

ty.: same opphav som skilling

Tyding og bruk

  1. sølvmynt i tyske statar i seinmellomalderen
    Døme
    • 1 schilling = 12 pfennig
  2. mynteining i Austerrike
    Døme
    • 1 schilling = 100 groschen

forbundskanslar

substantiv hankjønn

Opphav

etter tysk Bundeskanzler

Tyding og bruk

tittel på regjeringssjef i Austerrike og Tyskland

erkehertug

substantiv hankjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

frå 1453: prinsetittel i det habsburgske monarkiet i Austerrike;
jamfør erke- (1)

austerriksk

adjektiv

Tyding og bruk

som gjeld Austerrike og austerrikarar

austerrikar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person frå Austerrike