Avansert søk

213 treff

Nynorskordboka 213 oppslagsord

ytre 3

ytra

verb

Opphav

av lågtysk uteren; samanheng med ut og ytre (2

Tyding og bruk

nemne, seie, uttale
Døme
  • han ytra litt om det;
  • ytre tvil om noko;
  • kvifor har du ikkje ytra frampå før?

Faste uttrykk

  • ytre seg
    • uttale seg
    • vise seg;
      gje seg utslag
      • misunninga hans ytra seg på ymse vis

ytre 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av ytre (2

Tyding og bruk

Døme
  • han er lite nøye med sitt ytre

uttrykkskraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

effekt av noko som er ytra eller vist fram
Døme
  • visuell uttrykkskraft;
  • tale med eineståande uttrykkskraft

ytre seg

Tyding og bruk

Sjå: ytre
  1. uttale seg
  2. vise seg;
    gje seg utslag
    Døme
    • misunninga hans ytra seg på ymse vis

utsegnskraft

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

effekt av noko som er ytra eller vist fram;
Døme
  • eit kulturminne med stor utsegnskraft

høflegheitsfrase

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

frase som blir ytra for å vere høfleg

ytre 2

adjektiv

Opphav

norrønt ýtri; jamfør ytst

Tyding og bruk

  1. som er eller ligg lengst ute
    Døme
    • rive av det ytre bordlaget;
    • i dei ytre byområda;
    • det ytre verdsromet
  2. som ligg nærmare havet eller kysten
    Døme
    • dei ytre delane av Vestlandet;
    • i ytre strøk av Lofoten
  3. om angrepsspelar i fotball: som står lengst til høgre eller venstre side av bana
    Døme
    • spele ytre venstre
  4. som gjeld overflate eller utsjånad;
    Døme
    • eit ytre sår;
    • ytre former;
    • mange legg lite vekt på slike ytre ting;
    • på det ytre planet
  5. som kjem eller verkar utanfrå
    Døme
    • ytre påverknad;
    • ei ytre årsak;
    • ytre krefter;
    • ytre fiendar
  6. som er lengst ute til høgre eller venstre i politikken
    Døme
    • vere på ytre høgre fløy

Faste uttrykk

  • i det ytre
    å sjå til;
    tilsynelatande
    • i det ytre ein hyggjeleg mann

kritisk

adjektiv

Opphav

frå tysk kritisch, av fransk critique; jamfør kritikk

Tyding og bruk

  1. som har lett for å kritisere (1);
    streng, negativ
    Døme
    • ikkje sjå så kritisk ut!
  2. granskande, undersøkjande
    Døme
    • ei kritisk prøving av praksisen
  3. som gjeld eller er teikn på ei krise;
    avgjerande, farleg
    Døme
    • sjukdomen tok ei kritisk vending;
    • situasjonen er kritisk
  4. som er svært viktig for at eit samfunn skal fungere
    Døme
    • straumnettet er kritisk infrastruktur i eit moderne samfunn
  5. i fysikk: som dannar ein overgang eller ei ytre grense
    Døme
    • kritisk masse;
    • kritisk temperatur

Faste uttrykk

  • kritisk punkt
    • stad i unnarennet i hoppbakke der overgangen byrjar
      • det kritiske punktet i bakken er på 90 meter
    • svært viktig eller avgjernde del av noko
      • prisen er eit kritisk punkt i forhandlingane

hund

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hundr

Tyding og bruk

  1. husdyr (som finst i ulik storleik, farge, skapnad og åtferd) som blir halde som kjæledyr eller bruksdyr, som er lett å dressere og som ein kan bruke til jakt eller andre oppgåver;
    Canis familiaris
    Døme
    • gå tur med hunden;
    • høyre hundane gøy;
    • folk som held hund;
    • gjere eit søk med hund
  2. rå eller ussel person, òg brukt som skjellsord
    Døme
    • din feige hund!
  3. brukt som kraftuttrykk: pokker, fanden (1
    Døme
    • kva hunden er dette for noko!
    • fy hunden for ein dag det vart!
  4. brukt i namn på stjernebilete som kan minne om ein hund (1)
    Døme
    • Den store hunden;
    • Den vesle hunden

Faste uttrykk

  • der ligg hunden gravlagd
    dette er den den verkelege årsaka;
    slik heng det saman
  • ein hund etter
    svært lysten på;
    vill etter
    • ein hund etter ros;
    • ho var ein hund etter å lese
  • ein vittig hund
    ein vittig, morosam person
  • galne hundar får rive skinn
    den som er uvyrden, får svi for det
  • gå i hundane
    gå til grunne
  • ikkje skode hunden på håra
    ikkje døme nokon etter det ytre
  • raude hundar
    barnesjukdom med raudt utslett;
    Rubella
  • som ein hund
    brukt for å forsterke noko negativt: veldig, svært, særs
    • fryse som ein hund;
    • vere lydig som ein hund
  • som hund og katt
    i stadig fiendskap
    • dei levde som hund og katt

dvale

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt dvala(n)

Tyding og bruk

  1. tilstand (hos levande organismar) med nedsett aktivitet, stopp i vekst og nedsette livsfunksjonar på grunn av ugunstige ytre tilhøve
    Døme
    • epla ligg i dvale;
    • bjørnen har vakna frå dvalen;
    • bakteriane kan liggje i dvale i fleire tiår
  2. i overført tyding: passivitet, ventetid, pause
    Døme
    • folket vakna opp av dvalen;
    • planane har lege i dvale;
    • bandet gjekk i dvale