Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

vever

adjektiv

Opphav

jamfør norrønt vafra ‘fara hit og dit’

Tyding og bruk

grannbygd og livleg;

vev 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt vefr; av veve

Tyding og bruk

tråd som er opplagd til veving;
vove stoff, tøy
Døme
- bragdevev;
- flossvev;
- toskaftvev;
- setje opp ein vev
- spinn (1)
  veven til kingelen
- nettverk
  trekrona er ein vev av greiner
- i overført tyding:
måte noko er vove på
Døme
- tøyet er tett i veven
vevstol

Faste uttrykk

livsens vev
mangfaldet i livet
renne vev
leggje renninga, varpet opp med så eller så mange trådar

stolstillar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

person som reparerer, stiller inn og kontrollerer vevstolane og set opp nye vever