Avansert søk

12 treff

Nynorskordboka 12 oppslagsord

verve

verva

verb

Opphav

frå lågtysk, jamfør norrønt hverfa ‘vende’

Tyding og bruk

  1. knyte til seg (som medlem, tilhengjar, abonnent eller liknande)
    Døme
    • partiet har lukkast i å verve mange nye medlemer
  2. rekruttere ein person til å bli profesjonell soldat

Faste uttrykk

  • verve seg
    melde seg til militærteneste

verving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å verve nokon
Døme
  • verving av blodgjevarar;
  • verving av soldatar

verve seg

Tyding og bruk

melde seg til militærteneste;
Sjå: verve

vervekampanje

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

kampanje for å verve (1) medlemer, tilhengjarar, abonnentar eller liknande

vervar

substantiv hankjønn

Opphav

av verve

Tyding og bruk

person som driv verving

verv 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av verve

Tyding og bruk

  1. Døme
    • utføre eit verv
  2. (ulønt) stilling eller arbeid som ein blir vald eller oppnemnd til
    Døme
    • ha mange offentlege verv

sjanghaie

sjanghaia

verb

Opphav

etter namnet på den kinesiske byen Shanghai

Tyding og bruk

  1. verve sjøfolk til eit fartøy med list eller makt
    Døme
    • mannskapet var sjanghaia
  2. skaffe seg arbeidshjelp med å vere frekk eller med overrumpling
    Døme
    • han har sjanghaia slåttekarar

ambisjon

substantiv hankjønn

Uttale

ambisjoˊn

Opphav

av latin ambire, opphavleg ‘gå ikring for å verve røyster, søkje embete’

Tyding og bruk

hug til å hevde seg eller til å gjere karriere;
Døme
  • ha ambisjonar i politikken;
  • ha ambisjonar om å skrive bok;
  • å mangle ambisjonar

blodgjeving, blodgiving

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å gje blod
Døme
  • verve folk til blodgjeving

rekruttere

rekruttera

verb

Tyding og bruk

  1. skrive ut soldatar;
    verve til militæret
  2. skaffe ny tilgang eller tilvekst (av mannskap, fagfolk, tilhengjarar eller liknande)
    Døme
    • rekruttere elevar frå alle distrikt