Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
101 treff
Nynorskordboka
101
oppslagsord
utsjånad
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
det som kan sjåast av noko
;
ytre
(
1
I)
Døme
utsjånaden på tingen
;
ha fin utsjånad
;
dei er like av utsjånad
;
ha utsjånaden med seg
;
døm ikkje etter utsjånaden!
Artikkelside
traurig
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
tysk
Tyding og bruk
som gjev eller blir prega av sorg
;
trist
(1)
,
sørgjeleg
(1)
Døme
ein traurig lagnad
som gjev lite spenning eller underhaldning
;
keisam
,
nitrist
,
uinteressant
(1)
Døme
ein traurig utsjånad
;
ei traurig framsyning
Artikkelside
gammalsleg
,
gamalsleg
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
gammalvoren
;
gammaldags
Døme
gammalsleg
utsjånad
;
gammalsleg
drift
Artikkelside
styggen
substantiv
hankjønn
Tyding og bruk
Djevelen
,
Satan
;
Styggemannen
Døme
han køyrde som om han hadde Styggen sjølv i hælane
vondskapsfull eller hardhjarta person
Døme
han vart peika ut som den store styggen
lite vakker person
;
person med lite tiltalande utsjånad
Døme
folk ropte styggen etter han
brukt om dyr som blir oppfatta som trugande, farlege eller skadelege
Døme
myggen, den vesle styggen
;
dei høyrde styggen ule i fjella
Faste uttrykk
styggen på ryggen
negativ tanke eller vane,
til dømes
depresjon eller rus, som plagar ein
;
tung bør
;
jamfør
har ein tatt fanden/styggen på ryggen, lyt ein bere han fram
Artikkelside
stygg
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
styggr
Tyding og bruk
som tek seg dårleg ut
;
med utiltalande utsjånad
Døme
vere stygg å sjå på
;
vere stygg på håret
;
ha stygge tenner
;
ei stygg handskrift
;
dressen var flekkete og stygg
;
eit stygt måleri
;
det eine huset styggare enn det andre
;
det styggaste bygget i byen
slem, uskikkeleg, vond
Døme
vere stygg mot nokon
;
ei stygg skulding
;
stygge gjerningar
brukt som adverb:
fare stygt fram
farleg, skremmande
Døme
ein stygg sving
;
ein stygg sjukdom
;
stygge våpen
;
ei stygg ulykke
;
eit stygt sår
fæl, lei
Døme
ein stygg affære
;
vere stygg til å banne
faretruande, illevarslande
Døme
sjå stygt ut for nokon
brukt som adverb:
drøyme stygt
dumdristig, tankelaus
Døme
stygg køyring
om lyd: høg og skremmande
Døme
eit stygt skrik
;
det var stygt å høyre
ufyseleg, ruskete
Døme
stygt vêr
usømeleg
Døme
fortelje stygge historier
;
skrive stygge ord på doveggen
redd, sky
;
jamfør
folkestygg
brukt som forsterkande forledd
;
i ord som
styggbratt
,
styggfort
,
styggammal
Faste uttrykk
vere stygg i kjeften
bruke harde, ufine ord
Artikkelside
slekte på
Tyding og bruk
likne på (i utsjånad, natur
eller liknande
)
;
Sjå:
slekte
Døme
han har litt å slekte på når det gjeld kunstnarlege evner
;
lydbiletet på plata slektar på andre band
Artikkelside
slekte
slekta
verb
Vis bøying
Tyding og bruk
vere i slekt med
Faste uttrykk
slekte frå
kome frå
ho slektar frå Narvik
slekte på
likne på (i utsjånad, natur
eller liknande
)
han har litt å slekte på når det gjeld kunstnarlege evner
;
lydbiletet på plata slektar på andre band
Artikkelside
Kari
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
typisk norsk kvinne
;
jamfør
Ola
Døme
ha ein litt meir eksotisk utsjånad enn Karier flest
Faste uttrykk
Kari nordmann
gjennomsnittleg, typisk norsk kvinne
;
jamfør
Ola nordmann
Kari nordmann er flink til å kome seg ut i det grøne
Artikkelside
fornye seg
Tyding og bruk
gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
;
Sjå:
fornye
Døme
fornye seg hjå frisøren
;
miste evna til å fornye seg
;
bli tvinga til å fornye seg
Artikkelside
fornye
fornya
verb
Vis bøying
Opphav
av
for-
(
2
II)
og
ny
(
2
II)
Tyding og bruk
gjere ny att
;
nye opp att
;
skifte ut med nytt
Døme
fornye kjøkenet
;
fornye datamaskina
brukt som adjektiv:
etter fornya vurdering
;
med fornya styrke gjekk dei på
;
sjå på nokon med fornya interesse
få i stand på nytt
;
gjere gyldig vidare
;
forlengje
Døme
fornye ein kjennskap
;
fornye ein kontrakt
;
passet må fornyast kvart tiande år
Faste uttrykk
fornye seg
gje seg sjølv ein ny utsjånad, eit nytt innhald eller preg
fornye seg hjå frisøren
;
miste evna til å fornye seg
;
bli tvinga til å fornye seg
få fornya tillit
få fortsetje i same posisjon, stilling eller gruppe som før
;
bli vald igjen
få fornya tillit i regjering
;
trenaren fekk fornya tillit etter førre sesong
Artikkelside
1
2
3
…
11
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
11
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100