Avansert søk

Nynorskordboka 1 oppslagsord

outrert, utrert

adjektiv

Uttale

utreˊrt

Opphav

gjennom fransk, frå mellomalderlatin ultrare ‘krenkje’; jamfør ultra-

Tyding og bruk

overdriven (1), ytterleggåande

Døme

ha outrerte meiningar;
kle seg outrert