Nynorskordboka
outrert, utrert
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| outrert | outrert | outrerte | outrerte |
| utrert | utrert | utrerte | utrerte |
Uttale
utreˊrtOpphav
gjennom fransk, frå mellomalderlatin ultrare ‘krenkje’; jamfør ultra-Tyding og bruk
Døme
- ha outrerte meiningar;
- kle seg outrert