Avansert søk

2 treff

Nynorskordboka 2 oppslagsord

utforbakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bakke (3, 1) som går (bratt) nedover;
    Døme
    • ein bratt utforbakke;
    • ho tryna på sykkelen i utforbakken
  2. i overført tyding: utvikling eller situasjon som (brått) blir mykje dårlegare;
    Døme
    • nyheita sende aksjekursen i utforbakke;
    • etter skilsmissa gjekk det rakt utforbakke med henne

unnabakke

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. bakke som går nedover;
    Døme
    • etter motbakken kjem det ein unnabakke
  2. brukt som adverb: nedover (1)
    Døme
    • no ber det unnabakke;
    • det hallar unnabakke
  3. i overført tyding: situasjon som (fort) blir dårlegare
    Døme
    • avisopplag i unnabakke
  4. brukt som adverb: dårlegare (med helse, økonomi, popularitet eller liknande);
    Døme
    • det gjekk unnabakke økonomisk