Nynorskordboka
utforbakke
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein utforbakke | utforbakken | utforbakkar | utforbakkane |
Tyding og bruk
- bakke (3, 1) som går (bratt) nedover;
Døme
- ein bratt utforbakke;
- ho tryna på sykkelen i utforbakken
- i overført tyding: utvikling eller situasjon som (brått) blir mykje dårlegare;jamfør gå nedoverbakke med
Døme
- nyheita sende aksjekursen i utforbakke;
- etter skilsmissa gjekk det rakt utforbakke med henne