Avansert søk

Nynorskordboka 2 oppslagsord

underretning

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å underrette;

melding, varsel, vitring, orientering, bod

Døme

få underretning om noko;
til underretning: kontoret er stengt kl. 11–12

informasjon

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør informere; frå latin

Tyding og bruk

det å informere;

opplysning, underretning

Døme

få informasjon om noko;
sende ut ytterlegare informasjon om saka