Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

disiplin

substantiv hankjønn

Opphav

av latin disippel ‘opplæring’; jamfør disippel

Tyding og bruk

evne og vilje til å underordne seg reglar;
lydnad;
det å halde orden;
tukt (1)
Døme
- vise disiplin;
- halde disiplin i klassa
- - kadaverdisiplin
  - sjølvdisiplin
felt innanfor eit fagområde eller ein sport;
jamfør grein (2, 4)
Døme
- pedagogikken vart ein vitskapleg disiplin;
- skiskyting er ein heller ny disiplin i idretten
- - fagdisiplin
  - skidisiplin

innordne seg

Tyding og bruk

underordne seg, tilpasse seg;

Døme

han greier å innordne seg alle forhold

innordne

innordna

verb

Opphav

etter tysk einordnen

Tyding og bruk

plassere inn i eit system;

jamfør ordne (1)

Døme

innordne helsestellet under generalplanen

Faste uttrykk

innordne seg
underordne seg, tilpasse seg
han greier å innordne seg alle forhold

husmann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt húsmaðr

Tyding og bruk

om eldre forhold: mann som får bruke eit stykke jord av ein gardbrukar mot visse plikter, særleg arbeidsyting
i overført tyding, særleg i fleirtal: folk som må underordne seg andre
Døme
- vi godtek ikkje ei avtale som gjer oss til husmenn i eige land

underordne

underordna

verb

Tyding og bruk

plassere, sortere under;
føye etter;
gjere avhengig av
- underordne eigne ynske (under) det felles beste
refleksivt:
- underordne seg autoritetane – jamfør underordna