Avansert søk

24 treff

Nynorskordboka 24 oppslagsord

tut 1

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tyte (1; tyte (3 og tytebær

Tyding og bruk

  1. røyr- eller renneforma framspring på behaldar til å helle væske gjennom
    Døme
    • tuten på kanna, flaska, mugga
  2. trektforma opning for lyden på blåseinstrument, gammaldags grammofon o a
  3. trut, (spiss) munn
    Døme
    • kysse nokon på tuten;
    • gjere tutlage trutmunn

tut 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

av tute (2

Tyding og bruk

lyd frå noko(n) som tutar
Døme
  • høyre tutet frå bilen, luren, ulvane, ungane;
  • blåse to tut i hornet

tute 2

tuta

verb

Opphav

frå lågtysk ‘blåse i horn’, opphavleg lydord, samanheng med tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ulven, ugla, vinden tutar;
    • ein får tute med dei ulvane ein er i lag medein får gjere som dei ein omgåst;
    • båten, bilen, toget tutari ei fløyte el. eit horn som signal
  2. blåse med lange støytar (i eit musikkinstrument)
    Døme
    • han tutar i luren, hornet
  3. gråte (sterkt), skrike
    Døme
    • eg er så lei meg at eg kunne tute;
    • kva tutar du for?

Faste uttrykk

  • tuta øyra fulle
    stadig høyre om noko
    • han fekk tuta øyra fulle med reklame

trakt 2, trekt

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå mellomalderlatin; opphavleg av latin trajicere ‘slå frå eit fat over i eit anna’

Tyding og bruk

  1. kjegleforma hol reiskap med tut nedst, brukt til å føre væske over på flasker eller liknande med smal hals
    Døme
    • helle saft i flaska gjennom ei trakt
  2. hol gang eller passasje som minner om ei trakt (2, 1)

smørnebb

substantiv inkjekjønn eller hankjønn

smørnebbe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

smørkopp med spiss tut

nebbe 1

substantiv hokjønn

Opphav

av nebb

Tyding og bruk

  1. lita kanne med spiss tut
  2. nasevis jente eller kvinne

trøys

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt traus

Tyding og bruk

om eldre forhold: kar eller trau til væske, ofte med handtak og tut

tankar 1

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje frå nederlandsk; jamfør engelsk tankard ‘drikkekar’

Tyding og bruk

eldre type trekjerald med tut

strut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strútr ‘kjegleforma topp (på ein hatt)'

Tyding og bruk

  1. noko som er snurpa saman så det stikk fram i ein spiss;
    stutt røyr som stikk fram;
    tut
    Døme
    • knyte tørkleet i ein strut;
    • struten på kaffikjelen
  2. snute, trut

tyte 3

tyta

verb

Opphav

av tut (1; jamfør tyte (2

Tyding og bruk

  1. stikke ut eller fram, særleg på grunn av for liten plass
    Døme
    • papira tyter ut av lommene
  2. piple eller sive ut
    Døme
    • vatnet tytte fram gjennom alle sprekkane