Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
2
oppslagsord
turnus
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
mellomalderlatin
;
samanheng
med
tur
(
1
I)
Tyding og bruk
fast rekkjefølgje, regelfast skifte,
til dømes
av plikter, tid
eller
stad innanfor eit arbeid
Artikkelside
turnere
turnera
verb
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
,
frå
latin
tornare
‘vende, dreie’
,
i
tyding
1
jamfør
norrønt
turnera
, i
tyding
2
nylaging
etter
turné
;
samanheng
med
tur
(
1
I)
og
turnus
Tyding og bruk
vere med i
turnering
reise på turné
Døme
gruppa turnerer i Nord-Noreg
forme (ein replikk), vende
eller
svare på (ein replikk) på ein viss (elegant, snedig) måte
Døme
turnere svaret, replikken med stort vidd
snu på
eller
meistre elegant
Døme
turnere situasjonen
husere
,
herje
,
bråke
(
2
II)
,
bale
Døme
det er fælt kor de turnerer
Artikkelside