Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 33 oppslagsord

tunge 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt tunga; samanheng med latin lingua ‘tunge, språk’

Tyding og bruk

  1. beinlaust, muskuløst organ i munnhola hos menneske og dyr
    Døme
    • sleikje med tunga;
    • (kunne ha) bite seg i tungatil dømes med det same ein har sagt noko ein angrar
    • eller av dyr, mellom anna som matrett:
      • torsketunge;
      • smørbrød med tungetil dømes av storfe
    • om tunga som talereiskap:
      • eg vil ikkje ta ordet på tunga;
      • ha skarp tunge;
      • tøyme tunga si;
      • vonde tunger (seier at …)folk som sladrar og vil sverte ein
  2. Døme
    • framand tunge;
    • norsk tunge;
    • dansk tungenordisk språk i mellomalderen
  3. noko som liknar ei tunge (1, 1)
    Døme
    • bretunge;
    • eldtunge;
    • landtunge;
    • tiriltunge;
    • breen endar i ei tunge nedover dalen;
    • kjolen hadde tunger i halslinninga;
    • tunge i ein pensrørleg skjenedel i sporveksel;
    • tungene på bekaren;
    • tunga i kilenota
    • visar på vektskål
  4. flyndrefisken Solea solea

Faste uttrykk

  • ha på tunga
    hugsar (noko) nesten, skulle til å seie (noko)
  • halde tunga beint i munnen
    konsentrere seg for å halde jamvekta, passa på at alt går rett føre seg
  • rette tunge
    strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad el. hovmod
  • tale i tunger
    under ekstase tale språk ein ikkje har lært
  • tale med to tunger
    seie snart det eine, snart det andre
  • tunga på vektskåla
    det som kan avgjera ei sak

på glid

Tyding og bruk

i rørsle eller funksjon;
i ferd med å endre meining, gjere ei handling eller liknande;
Sjå: glid
Døme
  • han snakkar lett når han kjem på glid;
  • hjelpe tunga på glid;
  • partiet er på glid i saka

glid

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

det å (kunne) gli (1)
Døme
  • smurningen gjev god glid;
  • skiene har dårleg glid

Faste uttrykk

  • på glid
    i rørsle eller funksjon;
    i ferd med å endre meining, gjere ei handling eller liknande
    • han snakkar lett når han kjem på glid;
    • hjelpe tunga på glid;
    • partiet er på glid i saka

lateral 1

substantiv hankjønn

Opphav

av lateral (2

Tyding og bruk

språklyd som blir laga når luft strøymer ut på den eine eller begge sidene av tunga
Døme
  • ‘l’ er ein lateral

kome ein i forkjøpet

Tyding og bruk

gjere noko før ein annan rekk å gjere det;
Sjå: forkjøp
Døme
  • tunga kjem tanken i forkjøpet;
  • ho skulle til å ta det siste kakestykket, men veslebroren kom henne i forkjøpet

rette tunge

Tyding og bruk

strekkje ut tunga som uttrykk for vanvørdnad el. hovmod;
Sjå: tunge

ganelyd

substantiv hankjønn

ganeljod

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

konsonant som blir laga med tunga mot ganen

drøvel-r

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

språklyden r når han blir artikulert ved å lyfte den bakre delen av tunga mot drøvelen;
jamfør skarre-r;
til skilnad frå tungespiss-r

beatboxe

beatboxa

verb

Uttale

biˊtbåkse

Opphav

frå engelsk; jamfør beat

Tyding og bruk

skape rytmiske lydeffektar berre ved å bruke munnen, leppene, tunga og røysta
Døme
  • ho er imponerande god til å beatboxe

ytst

adjektiv

Opphav

norrønt ýztr; jamfør ytre (2

Tyding og bruk

  1. som er, ligg lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side og liknande), som ligg lengst borte (frå sentrum og liknande);
    som er nærmast havet
    Døme
    • ytste garden;
    • det var ytst på kanten;
    • ytste øyane;
    • ytste odden;
    • frå den ytste landsenden;
    • det var ytst på tunga mieg hadde nær sagt det;
    • ytste laget, skalet;
    • ytste fingertuppendel av fingertuppen lengst ute
    • i religiøst mål:
      • det ytste mørkeretstad lengst frå Gud der fullstendig mørker rår
    • som adverb: lengst ute (mot kant, rand, grense, overflate eller utvendig side o l)
      • ytst på kanten, stupet;
      • han sat ytst på benken;
      • ytst ute på neset;
      • ytst hadde han ein tjukk genser
  2. etter nytestamentleg gresk eskhatos ‘sist’
    Døme
    • den ytste tidasiste tida, tida før dommedag
    • om person:
  3. sterkast, størst mogleg, overmåte intens, særs djuptgåande;
    òg: prekær, på livet laus
    Døme
    • i den ytste einsemd;
    • i den ytste naud
  4. mest langtdriven;
    mest konsekvent, mest reindyrka
    Døme
    • til dei ytste konsekvensar;
    • i sine ytste former

Faste uttrykk

  • den ytste dagen
  • gjere sitt ytste
    gjere det ein kan;
    yte sitt beste
  • liggje på sitt ytste
    liggje for døden
  • til det ytste
    til grensa av det moglege;
    i aller høgste grad
    • spenninga er driven til det ytste;
    • utnytte noko til det ytste;
    • han er harmfull til det ytste