Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 51 oppslagsord

knute, knut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt knútr

Tyding og bruk

  1. samanknytt del av tråd, tau, band eller liknande
    Døme
    • knyte ein knute;
    • løyse knuten;
    • ei lêrreim med ein hard knute i enden
  2. hår som er samla i ein tull (1, 3);
    Døme
    • håret er sett opp i ein stram knute i nakken
  3. i overført tyding: vanske, floke (1, 2)
    Døme
    • vedtaket løyste knuten
  4. svollen del i bork, hus, bein eller liknande;
    utvekst
    Døme
    • knute i veden

Faste uttrykk

  • knute på tråden
    usemje mellom vener, kjærastar, partnarar eller liknande;
    mellombels uvenskap
    • det er knute på tråden mellom familiane;
    • diplomatiske knutar på tråden

kjase

kjasa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

  1. stri med ingenting;
  2. Døme
    • kjase og prate tull

jåsse

jåssa

verb

Tyding og bruk

prate tull, tøyse, vase (3, 2)
Døme
  • stå og jåsse;
  • jåsse om noko

jål 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

noko uekte og tilgjort;
tøys og tull
Døme
  • det er berre dårskap og jål

piss

substantiv inkjekjønn

Opphav

av pisse

Tyding og bruk

  1. Døme
    • det luktar piss
  2. tull
    Døme
    • stå i baren og prate piss

pissprate, pisseprate

pissprata, pisseprata

verb
kløyvd infinitiv: -a

Tyding og bruk

prate tull

invitere

invitera

verb

Opphav

av latin invitare ‘by inn, oppmode’

Tyding og bruk

  1. by inn, be (1, 4)
    Døme
    • invitere nokon til middag;
    • invitere på eit glas øl
  2. Døme
    • den alvorlege situasjonen inviterer ikkje til tull og tøys!

frå ende til annan

Tyding og bruk

frå byrjing til slutt;
alt saman;
Sjå: annan, ende
Døme
  • det var tull frå ende til annan

hypje 1

substantiv hokjønn

Opphav

jamfør norrønt tǫtrughypja ‘fillete og sluskete kvinne’;

Tyding og bruk

  1. posete skrukk på klede som ein kan bere noko i;
    (lang og smal) pose
    Døme
    • bere noko i hypja
  2. langt knyte, lang tull
  3. sluskete eller slurvete menneske

ende 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt endi(r)

Tyding og bruk

  1. ytste, avsluttande punkt, kant eller del av noko
    Døme
    • enden på tauet;
    • i enden av gata;
    • sitje ved enden av bordet;
    • bygda ligg i enden av ein fjord
  2. Døme
    • setje seg på enden;
    • liggje med enden i vêret
  3. det at noko sluttar;
    Døme
    • stien tok ende;
    • ein krig utan ende;
    • det er ikkje ende på dystre meldingar;
    • få ende på noko

Faste uttrykk

  • bukta og begge endane
    full kontroll
    • leiinga har bukta og begge endane
  • enden på visa
    slutten på eit lengre hendingsforløp
  • for ende
    over det heile
    • slå ned skogen for ende;
    • ulven tok sau for ende
  • frå ende til annan
    frå byrjing til slutt;
    alt saman
    • det var tull frå ende til annan
  • få endane til å møtast
    greie seg økonomisk
  • gjere ende på
    få slutt på noko;
    gjere til inkjes, øydeleggje;
    drepe
    • gjere ende på fattigdomen;
    • han gjorde ende på alle kaninane;
    • ho gjorde ende på livet
  • lause endar
    tilhøve som ikkje er behandla eller undersøkt ferdig;
    uavklara spørsmål
    • det var mange lause endar i bodskapen til politikaren
  • over ende
    ned frå oppreist stilling;
    hovudstups, i koll
    • bjørka bles over ende;
    • ho stupte over ende;
    • bli slått over ende;
    • føretaket gjekk over ende
  • på ende
    • oppreist, på kant;
      opp ned
      • gigantiske røyr er sette på ende i skipet
    • i fullt virvar
      • setje huset på ende;
      • byen stod på ende
  • til endes
    heilt til slutten;
    til ende
    • fem dagar til endes;
    • dei festa natta til endes;
    • 12 års skulegang er til endes
  • til ende
    heilt til slutten;
    til endes
    • dei festa fire dagar til ende;
    • føre saka til ende;
    • lese boka til ende
  • vegs ende
    slutten, målet
    • kome til vegs ende;
    • verksemda er ved vegs ende