Avansert søk

Nynorskordboka 10 oppslagsord

tue, tuve

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þúfa

Tyding og bruk

liten kuv, rund topp på marka
Døme
- bærtue;
- grastue;
- jordtue;
- hoppe frå tue til tue i myra;
- lita tue kan velte stort lass – ein småting kan gjere stor skade
oppbygd, rund haug
Døme
- høytue;
- maurtue;
- samle høyet i tuer

Faste uttrykk

sitje trygt på tua si
ikkje risikere noko;
ha sitt på det tørre

sitje trygt på tuva si

Tyding og bruk

ha sitt på det tørre, vere trygg sjølv;

Sjå: tue

lyngtue, lyngtuve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

lyngvaksen tue (1)

jordtue, jordtuve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tue (1) som inneheld jord

hott 2

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør jysk hot ‘jordknoll, lita tue’

Tyding og bruk

tuv

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med tue

Tyding og bruk

liten topp, kuv, tuve

tubbe

substantiv hokjønn

Opphav

samanheng med tue

Tyding og bruk

(gras)tuve

tuff 2

substantiv hankjønn

Opphav

truleg samanheng med tue

Tyding og bruk

bærtue, bærtuve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

tue med bær (, 1)

Døme

finne dei beste bærtuene når ein plukkar blåbær

velte 3

velta

verb

Opphav

norrønt velta; av velte (

Tyding og bruk

støyte, rulle (noko(n)) over ende, utfor;
få til å velte (2
Døme
- velte storstein or åkeren;
- grisen velte seg i gjørma
- i ordtøke
  lita tue kan velte stort lass – ein småting kan ha stor verknad
- i overført tyding
  velte seg i overflod;
  velte spelet, ei regjering;
  velte ansvaret over på andre
intransitivt: rulle (2, 1) over ende;
velte (2, 1)
Døme
- kua, steinane velte
intransitivt: strøyme, kome fram i stor mengd;
velte (2, 2)
Døme
- røyken velte fram;
- snøen berre velte ned