Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

tromme 2

tromma

verb

Opphav

norrønt trumba ‘blåse i trompet’

Tyding og bruk

  1. slå på tromme
    Døme
    • trommeslagaren trommar takten
  2. lage ein lyd som minner om trommeslag
    Døme
    • tromme med fingrane mot bordet;
    • regnet trommar mot (el. på) ruta, taket
  3. i uttrykk
    Døme
    • tromme saman (folk) til ein fest, eit møte

Faste uttrykk

  • tromme saman
    kalle saman, få samla

trom 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

av trom (2

Tyding og bruk

einskild trommande lyd
Døme
  • tromma frå regnet

tromme 1

substantiv hokjønn

Opphav

gjennom lågtysk, frå latin trumba ‘trompet’, same opphav som norrønt trumba ‘lur, trompet’; eigenleg lydord

Tyding og bruk

slaginstrument av ein hol sylinder med utspent skinn i kvar ende til å slå taktslag på med pinnar
Døme
  • han slår (på) tromme i korpset

Faste uttrykk

  • slå på tromma
    òg: gå sterkt inn for noko; gå fram med brask og bram; jamfør stortromme

kvervel

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt hvirfill

Tyding og bruk

  1. snøgg rørsle som går i ring
    Døme
    • straumen laga kvervlar i elva
  2. lyd som ein får når ein bruker stikkene i særs snøgt skifte på ei tromme
    Døme
    • slå kvervlar på tromma
  3. flekk, punkt på hovudet der håret deler seg til alle sider
  4. hår på kvervel (3)

trommekvervel

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

trommelyd når stikkene svingar fort mot tromma