Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

trim

substantiv hankjønn

Opphav

engelsk; av trimme

Tyding og bruk

  1. (det å regulere) jamvekt (1) hos eit fartøy eller fly
  2. Døme
    • halde seg i trim
  3. lettare trening;
    Døme
    • drive trim;
    • gå på trim

Faste uttrykk

  • vere i trim
    vere høveleg lasta

trimme

trimma

verb

Opphav

engelsk trim ‘klippe, stelle’

Tyding og bruk

  1. setje i god stand
    Døme
    • trimme fartyet, flyetfordele lasten i fartyet, flyet slik at jamvekta blir best mogleg;
    • trimme ein motorfinstille, innstille ein motor slik at han yter fleire hestekrefter;
    • trimme ein hundstusse og kjemme ein hund
    • øve opp
      • trimme nokon for større oppgåver
  2. drive lettare trening;
    Døme
    • trimme tre gonger i veka

mosjon

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå latin, av movere ‘setje i rørsle’

Tyding og bruk

kroppsrørsle som skal styrkje helsa;
lettare trening;
Døme
  • syte for å få nok mosjon;
  • sykling er fin mosjon

vere i trim

Tyding og bruk

vere høveleg lasta;
Sjå: trim

gymnastikk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. systematiske kroppsøvingar, mellom anna som idrettsgrein eller skulefag;
    Døme
    • drive gymnastikk;
    • gjere gymnastikk;
    • undervise i gymnastikk

trimmar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. person som driv trim (3)
  2. person som leier trimgruppe

trimgruppe

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

gruppe som driv trim (3)