Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 36 oppslagsord

trapp 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk av trappen ‘stige tungt, stampe’

Tyding og bruk

  1. (samanhengande rekkje av) steg eller avsatsar som fører oppover eller nedover til eit anna plan eller nivå
    Døme
    • gardintrapp;
    • kjellartrapp;
    • rulletrapp;
    • vindeltrapp;
    • ho gjekk opp trappa;
    • han kom i trappa
  2. rekkje av avsatsar som liknar ei trapp (1, 1)
    Døme
    • laksetrapp

Faste uttrykk

  • på trappene
    i kjømda
  • slite trappene hos
    kome ofte til (ein)

trappe 2

trappa

verb

Opphav

samanheng med trapp (1

Tyding og bruk

trø hardt med føtene;
gå med tunge steg;

trappe 3

trappa

verb

Opphav

etter engelsk escalate; av trapp (1

Tyding og bruk

i uttrykk

Faste uttrykk

  • trappe ned
    minke gradvis
  • trappe opp
    auke gradvis

marmortrapp

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

trapp av marmor

lat

adjektiv

Opphav

norrønt latr; jamfør engelsk late ‘sein’

Tyding og bruk

  1. uvillig til å gjere noko;
    utan energi og tiltakslyst;
    Døme
    • vere for lat til å arbeide
  2. som hallar svakt;
    motsett bratt
    Døme
    • ei lat trapp

klopp

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt klǫpp; samanheng med klamp

Tyding og bruk

  1. lita gangbru av stokkar over bekk, elv eller våtlende;
  2. låg trapp ved døra på hus

leider

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. taustige med tretrinn, særleg til å hengje utanbords på skip
  2. stige eller trapp, til dømes mellom skipsdekk og lasterom
  3. ståltau som eit sneisegl renn på når ein heiser og firer det

lofttrapp, loftstrapp

substantiv hokjønn

Opphav

av loft

Tyding og bruk

trapp opp til eit loft

landgang

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. det å gå i land frå eit fartøy;
    det å setje i land militære troppar (på fiendtleg territorium)
    Døme
    • bli nekta landgang;
    • gjere landgang;
    • den allierte landgangen i Frankrike
  2. bru eller trapp frå fartøy til bryggje eller kai
    Døme
    • ta inn landgangen
  3. lang brødskive med fleire slag pålegg

klimaks

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå gresk ‘stige, trapp’; samanheng med klima

Tyding og bruk

toppunkt på eit forløp med stigande intensitet;
Døme
  • nå klimaks;
  • klimaks i boka