Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 27 oppslagsord

toll 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt þǫll f

Tyding og bruk

toll 2, tolle 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt þollr ‘knagg’

Tyding og bruk

toll 3

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt tollr, frå mellomalderlatin; opphavleg gresk

Tyding og bruk

  1. avgift på vare ved innførsel til eit land, ved utførsel eller ved gjennomgang
    Døme
    • innførselstoll;
    • utførselstoll;
    • transittoll;
    • fiskaltoll;
    • vernetoll;
    • betale toll
  2. Døme
    • bli stogga i, gå rett gjennom tollen

tolle 2

tolla

verb

Opphav

norrønt tolla

Tyding og bruk

fortolle, betale toll

prohibitiv

adjektiv

Uttale

prohibˊbitiv

Opphav

frå fransk; av latin prohibere ‘hindre, forby’

Tyding og bruk

hindrande, førebyggjande, restriktiv
Døme
  • prohibitiv toll;
  • prohibitiv pris

tollegang

substantiv hankjønn

Opphav

av toll (2

Tyding og bruk

rom mellom to tollepinnar

korntoll

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

toll (3, 1) på import av korn (2)

klarere

klarera

verb

Opphav

frå lågtysk, samanheng med klar (1; jamfør klare (3

Tyding og bruk

  1. om varesending og liknande: ordne tollpapir og svare toll;
  2. om skip: syne fram skipspapira og avgiftskvitteringar
    Døme
    • klarere inn;
    • klarere ut
  3. kontrollere og godkjenne
    Døme
    • utspelet er klarert med statsministeren og regjeringa;
    • målvakta er klarert for spel

kreditt

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom italiensk, frå latin ‘lån, gjeld’; jamfør kredit og kreditere

Tyding og bruk

  1. økonomisk tillit som ein person eller eit firma har (og som gjev høve til lån)
    Døme
    • mange av dei som får kreditt, burde ikkje fått det
  2. utsetjing med betaling
    Døme
    • gje nokon kreditt på toll og avgifter
  3. pengehjelp, lån (2, 2)
    Døme
    • få ein kreditt på 100 000 kr i banken
  4. respekt, ære, ros
    Døme
    • spelarane skal ha kreditt for at dei våga å satse

Faste uttrykk

  • på kreditt
    mot å betale seinare
    • kjøpe noko på kreditt

indirekte

adjektiv

Opphav

av latin indirectus, ‘ikkje rett’

Tyding og bruk

  1. ikkje direkte;
    som skjer via mellomledd
  2. som ikkje blir uttrykt direkte, men som ein må forstå ut frå samanhengen
    Døme
    • ho kritiserte leiinga indirekte

Faste uttrykk

  • indirekte frispark
    i fotball: frispark som ein ikkje kan skyte direkte i mål, men som må til ein annan spelar først
  • indirekte lys
    lys som blir reflektert
  • indirekte objekt
    setningsledd som uttrykkjer den eller det som verbalhandlinga skjer til gagn eller skade for
    • i setninga ‘eg gav jenta ei bok’ er ‘jenta’ indirekte objekt
  • indirekte prov
    • i logikk: prov for at ein påstand er rett, ved å vise at det motsette av det som skal provast, er meiningslaust
  • indirekte skatt
    skatt (3) som ikkje blir lagd på inntekt, til dømes toll og avgifter
  • indirekte tale
    attgjeving med eigne ord av noko ein annan har sagt
  • indirekte val
    val gjennom valmenn