Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 14 oppslagsord

tettstad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

by eller annan tett busetnad med over 200 innbyggjarar
Døme
  • byar og tettstader er urbane strøk;
  • før 1950 budde berre halvparten av folket i (byar og) tettstader

nærkringkasting

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

radio- eller fjernsynssending for ei enkelt bygd eller ein tettstad eller by;

ladestad

substantiv hankjønn

Opphav

av lade (2 og stad (1

Tyding og bruk

  1. lasteplass for fartøy
  2. om eldre forhold: tettstad utan særrettane som ein kjøpstad hadde, mellom anna til å drive handel

kjøpstad

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt kaupstaðr

Tyding og bruk

eldre nemning for tettstad med særrettar til handel eller liknande;
jamfør by (1, 1)

grøntområde, grønområde

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

ope, ubygd område med gras, tre og annan vegetasjon i by eller tettstad;

grøntareal, grønareal

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

areal med grøntanlegg eller naturleg vegetasjon i by eller tettstad

gruveby

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

tettstad dominert av gruvedrift

gate 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt gata; same opphav som gote (1

Tyding og bruk

  1. ferdselsveg i by eller tettstad med hus på sidene;
    forkorta g. i adresser
    Døme
    • ei lang gate;
    • gå gate opp og gate ned;
    • krysse gata;
    • det er mykje folk i gatene;
    • handle i butikken rett over gata
  2. snauhogge belte i skogen
    Døme
    • lage ei gate for kraftleidningane
  3. geil (1, 1) for krøter

Faste uttrykk

  • gå på gata
    prostituere seg
  • i same gata
    i same kategorien
  • mannen i gata
    typisk representant for folket;
    folk flest
  • på open gate
    i full offentlegheit så forbipasserande kan sjå det
    • ranet skjedde på open gate
  • setje på gata
    gjere huslaus; seie opp (leigetakar)

torp

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt þorp

Tyding og bruk

  1. husmannsplass (utan jord);
    liten gard, småbruk
    Døme
    • torp og tun
    • dårleg, ringt hus
      • han har berre eit torp å bu i
  2. samling av små og ringe hus;
    liten tettstad
  3. flokk, hop (særleg av ringe folk);
    rampeflokk

torg

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt torg; frå gammalrussisk ‘marknadsplass’

Tyding og bruk

(stor) open plass i tettstad (der varer blir frambodne til sals)
Døme
  • grønsaktorg;
  • gå, møtast, selje egga på torget