Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 50 oppslagsord

tette 2

tetta

verb

Opphav

av tett

Tyding og bruk

  1. gjere tett
    Døme
    • tette røyr, hol, sprekk
  2. gjere mjølk tjukk med tette (1, 1)
  3. refleksivt: flytte seg tett(are) saman, flokke seg
    Døme
    • tette seg saman for å halde varmen

Faste uttrykk

  • tette seg til
    tetne

tette 1

substantiv hankjønn

Opphav

av tette (2

Tyding og bruk

  1. bakteriekultur som gjer mjølk tjukkare
    Døme
    • bruke ei skei sur mjølk til tette

tett

adjektiv

Opphav

norrønt þéttr; tyding 5 etter engelsk tight

Tyding og bruk

  1. som ikkje har hol, opning, gjennomgang;
    Døme
    • lydtett;
    • lystett;
    • vasstett;
    • korken er tett;
    • tønna, vasken er tett;
    • vere tett i nasen
  2. som er utan (eller med berre små) hol, sprekkar eller mellomrom;
    som er dekt eller fylt av einskilddelar eller -individ i stort tal med små mellomrom;
    ugjennomsiktig, ugjennomtrengeleg, tjukk
    Døme
    • tett hekk, gjerde, kratt, skog, gras, hår;
    • garn med tette masker;
    • det er tett med folk, hus, bilar, bladlus;
    • tett snø(fall), regn;
    • tett som hagl;
    • det snør tett;
    • tett skodde;
    • lufta er tett av røykfylt, tung;
    • tett mørker
    • i uttrykk:
  3. samantrengd, ihoppressa, konsentrert;
    Døme
    • tett busetnad;
    • tett trengsel
    • særleg som adverb
      • stå, gå, sitje tett;
      • bu tett
    • nært, utan mellomrom, stramt
      • klemme noko(n) tett inntil seg;
      • danse tett saman;
      • kleda slutta tett om kroppen
    • nær, like, kloss (inntil, ved noko)
      • bu tett ved skulen
  4. som har ein fast konsistens;
    fast bygd, solid;
    Døme
    • ein tett kar, plugg
  5. Døme
    • tett i skallen, nøtta;
    • vere litt tett
  6. som går føre seg med stutte mellomrom
    Døme
    • tette togavgangar;
    • i tett rekkjefølgje
    • som adverb: med stutte mellomrom, ofte, støtt
      • bilane køyrer tett;
      • drikke tett

Faste uttrykk

  • halde tett
    òg overf: ikkje seie noko
  • tett i tett
    med stutt eller lite mellomrom
  • tett i tett
    i talrik mengd med små mellomrom

proppe

proppa

verb

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. stappe (full);
    fylle (heilt opp)
    Døme
    • proppe seg med mat;
    • proppe i seg mat;
    • proppe kunnskap i ungane;
    • ho er proppa full av fordomar
  2. gjere tett;
    tette, stoppe
    Døme
    • proppe eit hol

plombere

plombera

verb

Tyding og bruk

  1. forsyne med plombe (1)
    Døme
    • plomberte jernbanevogner
  2. tette holrom
    Døme
    • plombere røyr
  3. (eldre) nemning for å leggje fylling i tann

mose 2

mosa

verb
kløyvd infinitiv: -a

Opphav

av mose (1

Tyding og bruk

  1. samle mose (til fôr)
  2. tette (tømmervegg) med mose

mose 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt mosi; samanheng med myr

Tyding og bruk

  1. samnemning for tre rekkjer (1 av små sporeplanter utan røter og leiingsvev
    Døme
    • tette veggene med mose
  2. Døme
    • setje seg ned i den mjuke mosen

Faste uttrykk

  • gro mose på
    vere urørleg altfor lenge;
    vere utdatert eller prega av stillstand
    • eg kan ikkje bli her til det gror mose på meg!
    • det kjem til å gro mose på denne saka før ho kjem på trykk
  • ugler i mosen
    (frå dansk, opphavleg ‘ulvar i myra’) noko mistenkjeleg;
    noko som ikkje stemmer

optisk gitter

Tyding og bruk

glasplate eller spegel med tette parallelle linjer eller fòrer brukt til å granske lysets bøying;
Sjå: gitter, optisk

optisk

adjektiv

Opphav

frå gresk; samanheng med optikk

Tyding og bruk

som gjeld lys- og synsfenomen

Faste uttrykk

  • optisk bedrag
    synsinntrykk som ikkje svarer til røyndomen;
    synsbedrag
  • optisk gitter
    glasplate eller spegel med tette parallelle linjer eller fòrer brukt til å granske lysets bøying
  • optisk instrument
    instrument som tener til hjelpemiddel for auget, til dømes briller, kikert, mikroskop
  • optisk lesing
    registrering av skrift ved hjelp av skannar (2)

kalfatre

kalfatra

verb

Opphav

gjennom nederlandsk; frå arabisk qálfata ‘tjørebre eit skip’

Tyding og bruk

tette dekk eller skuteside med drev (5) og bek