Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 44 oppslagsord

testament 1, testamente 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt testament; frå latin testamentum av testari ‘vitne om’

Tyding og bruk

  1. i jus: vitnefast arvebrev (underskrive av testator)
    Døme
    • skrive (under) testament;
    • gjensidig testament;
    • munnleg testament
  2. i overført tyding: (etterlaten) fråsegn, (etterlate) skrift frå ein leiar som døyr eller dreg seg attende
    Døme
    • eit politisk testament

testament 2, testamente 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som testament (1 i tyding ‘pakt’ etter gresk frå hebraisk

Tyding og bruk

  1. kvar av dei to delane av Bibelen
    Døme
    • Det gamle og Det nye testamentetDen gamle og Den nye pakta
  2. bok som inneheld Det nye testamentet (og Salmane);
    Døme
    • testament til konfirmasjonen

mosebok

substantiv hokjønn

Opphav

etter namnet Moses

Tyding og bruk

kvar av dei fem første bøkene i Det gamle testamentet i Bibelen
Døme
  • søndagens tekst er frå første Mosebok;
  • ho hadde lese alle mosebøkene

lommeutgåve

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

Døme
  • lommeutgåve av Det nye testamentet

paktkiste

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

flyttbar kiste der steintavlene med Dei ti bodorda ifølgje Det gamle testamentet i Bibelen var gøymde

nytestament, nytestamente

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. i bunden form eintal: skriftene i Det nye testamentet
    Døme
    • Nytestamentet fortel om Jesu liv
  2. bok som inneheld Det nye testamentet
    Døme
    • dele ut nytestament til konfirmantane

avmytologisering

substantiv hokjønn

Opphav

frå tysk

Tyding og bruk

  1. det å fjerne det mytiske ved noko
    Døme
    • avmytologisering av historiske personar
  2. program for fortolking av Det nye testamentet som går ut på å aktualisere bodskapen ved å lausrive han frå det mytologiske verdsbiletet
    Døme
    • avmytologisering av bibeltekstar

korintarbrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

kvart av to brev i Det nye testamentet frå Paulus til kyrkjelyden i Korint

hebraisk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

jamfør hebrear

Tyding og bruk

  1. semittisk (2 språk som vart talt i Israel, og som det meste av Det gamle testamentet opphavleg var skriven på
    Døme
    • bibelstudentane måtte lære seg latin, gresk og hebraisk
  2. semittisk (2 språk hovudsakleg brukt i Israel i dag
    Døme
    • ho lærte hebraisken sin på kibbutz i Israel

makkabear

substantiv hankjønn

Opphav

etter namnet Judas Makkabeus, i dei apokryfe Makkabearbøkene i Det gamle testamentet

Tyding og bruk

medlem av ei jødisk preste- og fyrsteslekt