teine
substantiv hokjønn
Opphav
norrønt teina; av tein (1Tyding og bruk
- fiskereiskap i netting, spiler eller liknande med eit rom med ei trektforma opning der hummar, krabbe, kreps eller liknande blir fanga;jamfør ruse (1
Døme
- setje teiner;
- dei trekte teinene om morgonen
- som etterledd i ord som
- hummarteine
- spøkjelsesteine