Avansert søk

35 treff

Nynorskordboka 35 oppslagsord

talent 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom latin; frå gresk talanton ‘vekt’

Tyding og bruk

  1. tidlegare mynteining i Hellas
    Døme
    • ein talent = 60 pund = 6000 drakmar
  2. tidlegare vekteining i Hellas

talent 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av talent (1 etter Matt. 25,14–30

Tyding og bruk

  1. medfødd gjevnad (2) på eit visst område;
    Døme
    • ha talent for noko;
    • utnytte talentet sitt
  2. person med talent (2, 1)
    Døme
    • oppdage nye talent;
    • vere blant dei største talenta

du slette tid

Tyding og bruk

brukt for å uttrykkje overrasking;
Sjå: slett, tid
Døme
  • du slette tid for eit talent!

slett 3

adjektiv

Opphav

norrønt sléttr; i tyding ‘dårleg’ frå tysk schlecht

Tyding og bruk

  1. utan store forhøgningar eller fordjupingar;
    Døme
    • garden hadde slette marker og åkrar;
    • isen var slett som eit stovegolv;
    • skaftet på øksa var heilt slett;
    • ho hadde slett hår
  2. Døme
    • det var slett ikkje verst
  3. Døme
    • ei slett framsyning;
    • dei har ein slett moral

Faste uttrykk

  • du slette tid
    brukt for å uttrykkje overrasking;
    du store min!
    • du slette tid for eit talent!
  • rett og slett
    beintfram
    • det du seier, er rett og slett løgn

gjevnad, givnad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. Døme
    • ha den gjevnaden at ein er tolsam
  2. Døme
    • ha gjevnad for musikk

talentspeiding

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å leite etter nye talent (2, 2);

talentspeidar

substantiv hankjønn

Opphav

etter engelsk talent scout

Tyding og bruk

person som sporar opp og lanserer nye talent (2, 2)
Døme
  • jobbe som talentspeidar i ein fotballklubb

talentlaus

adjektiv

Tyding og bruk

som manglar eller syner mangel på talent (2, 1)
Døme
  • ein talentlaus skodespelar;
  • det er heilt talentlaust

talentjakt

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å leite etter nye talent (2, 2)
Døme
  • klubben er stadig på talentjakt

selskapeleg, selskapleg

adjektiv

Tyding og bruk

  1. som gjerne søkjer selskap med andre;
    som liker å omgåast andre;
    Døme
    • ha ein selskapeleg natur;
    • hunden vår er veldig selskapeleg
  2. som har preg av selskap (2);
    som høver for eller er merkt av selskapslivet;
    Døme
    • eit selskapeleg samvære;
    • ha mange selskapelege talent;
    • det var lite selskapeleg liv i heimen