Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

talemål

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

språk som ein snakkar;
munnleg språk;
til skilnad frå skriftmål

talespråk

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

munnleg språk;
til skilnad frå skriftspråk

talemålsnormering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å slå fast reglar for korleis eit talemål bør vere

talemålsnormal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

normal (1, 2) for korleis eit talemål bør vere

svorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

språk (særleg talemål) som er ei blanding av norsk og svensk
Døme
  • dei forstod svorsken min
  • brukt i nøytrum:
    • ho snakkar eit slags svorsk

bokmål

substantiv inkjekjønn

Opphav

jamfør norrønt bókmál ‘latin, det målet som bøkene er skrivne på’

Tyding og bruk

  1. skriftmål, litterært mål;
    til skilnad frå talemål
  2. sidan 1929: nemning på det offisielle skriftspråket i Noreg som har utvikla seg frå dansk og norsk-dansk (1 med drag frå norsk talemål;
    til skilnad frå nynorsk (1, 1)
    Døme
    • bokmål og nynorsk er dei to offisielle norske skriftspråka

Faste uttrykk

  • moderat bokmål
    bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær riksmål (3)
  • radikalt bokmål
    bokmål skrive med rettskrivingsformer som ligg nær talemål eller nynorsk

austnorsk 1

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Opphav

substantivering av austnorsk (2

Tyding og bruk

i språkvitskap: samnemning for målføra på Austlandet, Nordmøre og i Trøndelag;
til skilnad frå vestnorsk (1

Faste uttrykk

  • standard austnorsk
    normalisert talemål på Austlandet

vulgærlatin

substantiv hankjønn

Opphav

av vulgær

Tyding og bruk

folkeleg latinsk talemål som dei romanske språka har utvikla seg frå

språkundertrykking

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å halde nede eller ikkje vilje godkjenne eit skriftspråk eller talemål

standard austnorsk

Tyding og bruk

normalisert talemål på Austlandet;
Sjå: austnorsk