Avansert søk

Nynorskordboka 27 oppslagsord

substantiv hokjønn

norrønt þoka

samling av små vassdropar som sviv i lufta, som dannar seg når temperaturen går ned til under doggpunktet, og som gjev dårleg eller inga sikt;
skodde (1
Døme
- tåka ligg tjukk i dalen;
- tåka lettar;
- gå seg vill i tåka
i astronomi: lyst eller mørkt område på himmelen som liknar tåke (1);
jamfør stjernetåke
uklar tilstand
Døme
- alt er berre tåke

bort i/borti tåka
i hytt og vêr;
på måfå
ho svarte bort i tåka;
påstandane er heilt borti tåka

substantiv inkjekjønn

lydsignal gjeve i tåke og ved dårleg sikt til varsel og rettleiing for skipsfarten

substantiv hokjønn

(bil)lykt til bruk i tåke og ved dårleg sikt;

substantiv inkjekjønn

apparat som varslar ved tåke;

substantiv hankjønn

tilstand eller situasjon der alt er uklart eller uoversikteleg;
tenkt stad der alt er uklart;
skoddeheim (1)
Døme
- ein politisk tåkeheim;
- å snakke med dei er som å gå rundt i ein tåkeheim;
- ideane deira er heilt inni tåkeheimen;
- han er forsvunne langt inn i tåkeheimen
stad som er hylla inn i tåke;
skoddeheim (2)
Døme
- dei gjekk seg vill i tåkeheimen;
- fjella gøymer seg i tåkeheimen