Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
6 treff
Nynorskordboka
6
oppslagsord
svoger
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
;
samanheng
med
sviger-
Tyding og bruk
bror til ektemaken
;
verbror
ektemann til ei syster
eller
ein bror
mann som er gift med sysken til ektemaken
Artikkelside
onkel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
;
frå
latin
avunculus
‘morbror’
Tyding og bruk
bror eller svoger til far
eller
mor
;
farbror, morbror
Døme
mor har to brør og far tre, og dei er onklane mine
;
onkel Pål er gift med farsystera mi
(eldre) mannleg slektning
;
mann som underheld
eller
leier leik med barn
Døme
ein populær onkel i barnetimen
brukt som nemning for politi
Døme
onkel politi
Faste uttrykk
rik onkel
person, bedrift eller liknande som bidreg til å styrkje økonomien
fotballaget treng ein rik onkel
Artikkelside
tilkomande
,
tilkommande
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
om person som skal bli familiemedlem:
framtidig
Døme
min
tilkomande
mann
;
hans
tilkomande
svoger
brukt som substantiv: framtidig ektefelle
Døme
ho møtte sin tilkomande på eit møte
Artikkelside
verbror
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
av
ver-
Tyding og bruk
svoger
Artikkelside
svigerbror
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
verbror
,
svoger
Artikkelside
måg
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
mágr
Tyding og bruk
svigerson
svoger
Artikkelside