Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
Eitt treff

Nynorskordboka 5 oppslagsord

svimre

svimra

verb

Opphav

norrønt svimra; samanheng med svime (1

Tyding og bruk

Artikkelside

svimren

adjektiv

Tyding og bruk

Artikkelside

øne

øna

verb

Opphav

jamfør svensk målføre stå å öna ‘ikkje bli ferdig’; kanskje samanheng med ande (2

Tyding og bruk

  1. stire lenge sanselaust, fortulla, vilt eller tvilrådig;
    glane, stire måpande, i stor undring eller dumt (på noko)
    Døme
    • bjørnen er visst i nærleiken, krøtera står og øner oppover;
    • stå ikkje så og øn!
    • ungane ønte på dei framande
  2. om skremt dyr: vêre, blåse i nasen
  3. vente og stunde lenge
    Døme
    • kua øner etter mat
  4. gå ikring utan mål;
    tulle ikring
    Døme
    • dei gjekk og ønte oppe heile natta;
    • han ønte seg bort i skogen – tulla seg bort
  5. kjenne seg svimren;
  6. tale fortulla og ugreitt;
  7. refleksivt:
    Døme
    • han står berre og øner seg i arbeidet

Faste uttrykk

  • øne bort
    uvite
  • øne seg inn på
    vri seg inn på nokon med tullsnakk og renging
  • øne seg
    late som ein er i verksemd; finne på ap og fjas
Artikkelside

ørske 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǿrska ‘vitløyse, villskap’

Tyding og bruk

  1. kjensle av å øre (3, 1) eller svimre
  2. sterkt forvirra eller medvitslaus sinnstilstand;
    Døme
    • gå i ørska;
    • svare i ørska – svare meiningslaust

Faste uttrykk

  • i ørska
    òg: (tale, snakke) utan meining, i hytt og vêr
Artikkelside

svimle

svimla

verb

Opphav

frå lågtysk; samanheng med svime (1

Tyding og bruk

kjenne at det går rundt for ein;
bli fortulla, øren;
Døme
  • det svimla for meg
Artikkelside