Avansert søk

Nynorskordboka 5 oppslagsord

svie

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sviði

Tyding og bruk

brennande verk;
stikkande smerte
Døme
- det var sterk svie i såret;
- ha svie i andletet;
- kjenne svie for, i brystet – òg: kjenne sjeleleg verk
skade, tap ein har lide
Døme
- få vederlag for tort og svie

brennmanet

substantiv hokjønn

Opphav

Tyding og bruk

manet som lagar brennande svie i huda når ein kjem innåt henne;

Cyanea capillata

halsbrann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svie og brenning i hals og matrøyr (på grunn av oppstøyt av mageinnhald)

tort

substantiv hokjønn

Opphav

fransk, av latin torquere ‘vri, plage’; jamfør torsjon

Tyding og bruk

skade (, skam, krenking, urett (;

Døme

få vederlag for tort og svie

brann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brandr

Tyding og bruk

det at noko brenn ukontrollert;
lauseld
Døme
- sløkkje brannen;
- det braut ut brann på ferja;
- fleire brannar blussa opp
- - grasbrann
  - mordbrann
  - skogbrann
i overført tyding: sterk og varm kjensle;
brennhug
Døme
- brann i blodet;
- hjartet kom i brann
svie (1);
betennelse
- - halsbrann
  - kaldbrann
  - miltbrann
(sopp)sjukdom på plante, særleg korn
trestykke som brenn

Faste uttrykk

brot og brann
sterk sjøgang;
brenningar (2
segle gjennom brot og brann
setje i brann
- setje fyr på;
  tenne på
  ho fekk bilen sin sett i brann;
  dei truga med å setje byen i brann
- i overført tyding: kalle fram sterke kjensler
  ein songar som sette mange hjarte i brann
stå i brann
- brenne (1
  politiet fekk melding om at ei hytte stod i brann
- vere i krig eller opprør
  verda stod i brann
- ha sterk raud farge som minner om eld og brann
  nordhimmelen står i brann