Avansert søk

7 treff

Nynorskordboka 7 oppslagsord

svie

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sviði

Tyding og bruk

  1. brennande verk;
    stikkande smerte
    Døme
    • det var sterk svie i såret;
    • ha svie i andletet;
    • kjenne svie i brystet
  2. skade eller tap ein har lide

Faste uttrykk

  • etter den søte kløen kjem den sure svien
    når du først har late lysta rå, må du òg bere følgjene
  • tort og svie
    ulempe eller skade som er resultat av eit tap, ein urett eller ei krenking
    • få vederlag for tort og svie

tort

substantiv hokjønn

Opphav

fransk, av latin torquere ‘vri, plage’; jamfør torsjon

Tyding og bruk

Døme
  • få vederlag for tort og svie

brann

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt brandr

Tyding og bruk

  1. det at noko brenn ukontrollert;
    Døme
    • sløkkje brannen;
    • det braut ut brann på ferja;
    • fleire brannar blussa opp
  2. i overført tyding: sterk og varm kjensle;
    Døme
    • brann i blodet;
    • hjartet kom i brann
  3. (sopp)sjukdom på plante, særleg korn
  4. trestykke som brenn

Faste uttrykk

  • brot og brann
    sterk sjøgang;
    brenningar (2
    • segle gjennom brot og brann
  • setje i brann
    • setje fyr på;
      tenne på
      • ho fekk bilen sin sett i brann;
      • dei truga med å setje byen i brann
    • kalle fram sterke kjensler
      • ein songar som sette mange hjarte i brann
  • stå i brann
    • brenne (1, 1)
      • politiet fekk melding om at ei hytte stod i brann
    • vere i krig eller opprør
      • verda stod i brann
    • ha sterk raud farge som minner om eld og brann (1)
      • nordhimmelen står i brann

tort og svie

Tyding og bruk

ulempe eller skade som er resultat av eit tap, ein urett eller ei krenking;
Sjå: svie, tort
Døme
  • få vederlag for tort og svie

etter den søte kløen kjem den sure svien

Tyding og bruk

når du først har late lysta rå, må du òg bere følgjene;
Sjå: kløe, svie

halsbrann

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

svie og brenning i hals og matrøyr (på grunn av oppstøyt av mageinnhald)

brennmanet

substantiv hokjønn

Opphav

av brenne (1

Tyding og bruk

manet som lagar brennande svie i huda når ein kjem innåt henne;
Cyanea capillata