Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

supplere

supplera

verb

Opphav

latin ‘fylle opp’

Tyding og bruk

fylle ut;
gjere fullstendig;
auke (2
- supplere frimerkesamlinga si;
- dei to supplerer kvarandre;
- komiteen kan supplere seg sjølv – sjølv nemne opp fleire medlemer
i presens partisipp:
- gje nokre supplerande opplysningar

spe på

Tyding og bruk

skøyte på, supplere med (noko);

Sjå: spe

utfylle

utfylla

verb

Tyding og bruk

fylle ut, supplere, komplettere, vege opp

Døme

utfyllande opplysningar;
dei to leiarane utfyller kvarandre – har ulike eigenskapar som gjev ein god heilskap

supplering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å supplere

suppleant

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; av supplere

Tyding og bruk

vararepresentant;

avløysar, innbytar

spe 2

verb

Opphav

Tyding og bruk

tynne ut med væske

Døme

spe (opp, ut) kjøtdeig, suppe

Faste uttrykk

spe i
tilføre, ha i; jamfør òg ispedd
ein lyt røre godt godt medan ein sper i krafta
spe på med
skøyte på, supplere med (noko)