Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 6 oppslagsord

supplere

supplera

verb

Opphav

latin ‘fylle opp’

Tyding og bruk

  1. fylle ut;
    gjere fullstendig;
    • supplere frimerkesamlinga si;
    • dei to supplerer kvarandre;
    • komiteen kan supplere seg sjølvsjølv nemne opp fleire medlemer
  2. i presens partisipp:
    • gje nokre supplerande opplysningar

spe på

Tyding og bruk

skøyte på, supplere med (noko);
Sjå: spe

utfylle

utfylla

verb

Tyding og bruk

fylle ut, supplere, komplettere, vege opp
Døme
  • utfyllande opplysningar;
  • dei to leiarane utfyller kvarandrehar ulike eigenskapar som gjev ein god heilskap

supplering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å supplere

suppleant

substantiv hankjønn

Opphav

fransk; av supplere

Tyding og bruk

spe 2

verb

Opphav

av spa (1

Tyding og bruk

tynne ut med væske
Døme
  • spe (opp, ut) kjøtdeig, suppe

Faste uttrykk

  • spe i
    tilføre, ha i; jamfør òg ispedd
    • ein lyt røre godt godt medan ein sper i krafta
  • spe på med
    skøyte på, supplere med (noko)