Avansert søk

Nynorskordboka 6 oppslagsord

supplere

supplera

verb

Opphav

frå latin ‘fylle opp’

Tyding og bruk

gjere meir fullstendig;

Døme

supplere boksamlinga;
dei to supplerer kvarandre;
komiteen kan supplere seg sjølv

brukt som adjektiv:
- gje nokre supplerande opplysningar

utfylle

utfylla

verb

Tyding og bruk

fylle ut, supplere, komplettere, vege opp

Døme

utfyllande opplysningar;
dei to leiarane utfyller kvarandre – har ulike eigenskapar som gjev ein god heilskap

spe 2

verb

Opphav

Tyding og bruk

tynne ut med væske

Døme

spe potetstappa med mjølk

Faste uttrykk

spe opp/ut
tynne ut;
jamfør oppspedd og utspedd
han sper opp suppa med fiskekraft;
spe ut med vatn
spe i
tilføre, ha i;
jamfør ispedd
ein lyt røre godt medan ein sper i krafta
spe på
skøyte på;
supplere
spe på inntektene

supplering

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

det å supplere

Døme

supplering av samlingane;
suppleringar i reglane

suppleant

substantiv hankjønn

Opphav

frå fransk; av supplere

Tyding og bruk

vararepresentant, avløysar

spe på

Tyding og bruk

skøyte på, supplere med (noko);

Sjå: spe