styr 2
substantiv inkjekjønn
Opphav
i tyding 2 lågtysk stur ‘ror’; av styre (2Tyding og bruk
- kontroll, styring;orden
Døme
- ha styr på ungene
- arbeid med å halde i orden;
Døme
- stå for styr og stell heime
Faste uttrykk
- gå over styrkome ut av kontroll
- halde styr påhalde orden på;
meistre, rå med - på styrgalen, tullete, frå forstanden
- setje over styrbruke ukontrollert mykje;
sløse, øydsle bort