Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

sturten

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med styrte

Tyding og bruk

i uttrykk

Døme

hurten og sturten – sjå hurten

i hurten og sturten

Tyding og bruk

brått og utan førebuing;

i hui og hast, over hals og hovud;

Sjå: hurten

Døme

dei laut flytte i hurten og sturten

hurten

substantiv hankjønn

Opphav

truleg av nederlandsk met horten en stooten ‘med rykk og støyt’

Faste uttrykk

i hurten og sturten
brått og utan førebuing;
i hui og hast, over hals og hovud
dei laut flytte i hurten og sturten