Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Avansert søk

Vanleg søk
Søkjehjelp
28 treff

Nynorskordboka 28 oppslagsord

strand

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt strǫnd

Tyding og bruk

smalt belte av landjord som grensar til hav, sjø, fjord eller vatn
Døme
  • gå ned til stranda for å fiske

Faste uttrykk

  • land og strand
    indre og ytre strok;
    mange stader;
    heile landet
    • fare land og strand rundt
Artikkelside

strande

stranda

verb

Opphav

av strand

Tyding og bruk

  1. gå eller drive på grunn
    Døme
    • fartøyet stranda
  2. i overført tyding: slå feil;
    Døme
    • heile tiltaket stranda på grunn av dårleg planlegging
Artikkelside

strandpromenade

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

promenade (2) langs strand
Artikkelside

strandbu, strandabu

substantiv hankjønn

Opphav

jamfør -bu (1

Tyding og bruk

person frå Strand i Ryfylke
Artikkelside

strandflate

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. flate ved ei strand
  2. breidd eller rand av flatt, lågt land og øyar og skjer i same høgda langs ein kyst
Artikkelside

strandbreidd, strandbreidde

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ytste kant av ei strand;
Artikkelside

strandbredd

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

ytste kant av ei strand;
Artikkelside

strende 1

strenda

verb

Opphav

av strand

Tyding og bruk

  1. gå langs stranda;
    gå rundt ein fjord eller ei vik
  2. Døme
    • han strenda landet rundt
  3. gå (snøgt);
    Døme
    • strende forbi
Artikkelside

stad 2

substantiv inkjekjønn

Opphav

samanheng med stø (1

Tyding og bruk

skråning eller strand ned mot elv;
Artikkelside

maritim

adjektiv

Uttale

marˊitim eller  maritiˊm

Opphav

gjennom fransk; frå latin , av mare ‘hav’

Tyding og bruk

som gjeld eller er knytt til hav, strand eller sjøfart
Døme
  • ta ei maritim utdanning;
  • fuglen høyrer heime i eit maritimt miljø

Faste uttrykk

  • maritimt klima
    havklima
Artikkelside