Avansert søk

8 treff

Nynorskordboka 8 oppslagsord

stoppestad

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stad der ein, noko(n) stoppar;

stopp 2

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. det å stoppe (3, stans, stogg;
    Døme
    • lønsstopp;
    • motorstopp;
    • arbeide utan stopp;
    • brått var det stopp
  2. det at noko er slutt
    Døme
    • med dette får vi seie stoppmed dette får vi (av)slutte
  3. Døme
    • buss-stopp

Faste uttrykk

  • seie stopp
    seie frå at ein ikkje vil meir;
    protestere
    • med dette får vi seie stopp

stasjon

substantiv hankjønn

Opphav

av latin statio, av stare ‘stå’

Tyding og bruk

  1. tilhaldsstad, område eller bygning der ei verksemd held til;
    forkorta st.
  2. stad der ein stansar under ei reise;
    haldeplass for tog, t-bane eller liknande der passasjerar kan gå på eller av
    Døme
    • følgje nokon på stasjonen
  3. mellombels stoppestad, til dømes under marsj, løp eller liknande
  4. verksemd som sender radio- eller tv-program

busstopp, buss-stopp

substantiv hankjønn eller inkjekjønn

Tyding og bruk

stoppestad for buss;

jernbanestasjon, jarnbanestasjon

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

ekspedisjons- og stoppestad for passasjerar og gods på jernbane;

skipsterminal

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stoppestad for skip (i rute- eller linjefart) der det er kaianlegg med lagerhus

anløpsstad

substantiv hankjønn

Opphav

av anløp

Tyding og bruk

stoppestad for skip

haldeplass

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. stoppestad, særleg for buss eller bane
  2. stad der ledige drosjer stoppar og ventar på tur