Avansert søk

179 treff

Nynorskordboka 179 oppslagsord

stil

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stíll ‘skrivemåte’; av latin stilus ‘griffel’

Tyding og bruk

  1. skriftleg eller munnleg uttrykksmåte
    Døme
    • litterær stil;
    • munnleg stil;
    • stilen i fortelijnga
  2. smakfull, forfina måte
    Døme
    • ei framferd med stil og eleganse
  3. måte å te seg på;
    heilskapleg preg
    Døme
    • i kjend stil;
    • det han sa i framhaldet, var heilt i stil med innleiinga
  4. kunstnarleg form eller uttrykk;
    Døme
    • ei kyrkje i romansk stil;
    • eit hus i gammal stil;
    • høyre musikk der stilen minner om ein operette
  5. i skulen: skriftleg framstilling av eit emne
    Døme
    • skrive norsk stil
  6. kroppsføring under ei idrettsøving
    Døme
    • gå i mål i fin stil
  7. stilkarakter, til dømes i hopp
    Døme
    • hoppe til 18 i stil

Faste uttrykk

  • i stor stil
    med vidtrekkjande dimensjonar
    • drive i stor stil
  • kome ut av stilen
    miste kontrollen eller fatninga
  • stå i stil med/til
    passe til;
    harmonere med
    • nye hus må stå i stil med eksisterande hus;
    • betalinga står ikkje i stil til belastninga

stile

stila

verb

Tyding og bruk

  1. Døme
    • søknaden skal stilast til departementet
  2. ha til mål;
    arbeide mot
    Døme
    • han stiler mot ei topplassering;
    • ho stilte høgt

høgprosa

substantiv hankjønn

Opphav

av høg (2

Tyding og bruk

skriftleg stil som er svært høytidleg, lyrisk eller litterær;
til skilnad frå lågprosa, normalprosa og sakprosa
Døme
  • ei god blanding av høgprosa og lågprosa

høgnorsk

adjektiv

Opphav

av høg (1

Tyding og bruk

om nynorsk: som konsekvent byggjer på Ivar Aasens skriftnormal
Døme
  • skrive i høgnorsk stil
  • brukt som substantiv:
    • ordliste for høgnorsk;
    • verne om høgnorsken

fri teknikk

Tyding og bruk

konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil;
Sjå: teknikk

teknikk

substantiv hankjønn

Uttale

teknikˊk

Opphav

gjennom fransk og tysk; frå gresk av tekhne ‘kunst, dugleik’

Tyding og bruk

  1. måte å gå fram på når ein skal lage noko eller få maskinar og apparat til å verke;
    framgangsmåte, arbeidsmetode
    Døme
    • utvikle ein ny teknikk;
    • den moderne teknikken
  2. praktisk dugleik eller framgangsmåte i handverk, kunst, sport eller liknande;
    handlag, dugleik, grep (4)
    Døme
    • lære ein ny teknikk;
    • fiolinisten hadde ein blendande teknikk

Faste uttrykk

  • fri teknikk
    konkurranse i langrenn der deltakarane kan velje om dei vil skøyte (6, 2) eller bruke klassisk stil

tradjazz, tradjass

substantiv hankjønn

Opphav

av engelsk trad jazz, kortform av ‘traditional jazz’

Tyding og bruk

stil innan jazz basert på stilen fra dixieland
Døme
  • dei spelar reindyrka tradjazz frå New Orleans

tungrock

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stil innanfor rock, kjenneteikna av sterkt forsterka og forvrengde gitarar og drivande, tunge rytmar

frikete

adjektiv

Opphav

samanheng med frikar (2

Tyding og bruk

særmerkt for frikarar (2
Døme
  • ha ein frikete stil
  • brukt som adverb
    • gå frikete kledd

kort 2

adjektiv

Opphav

norrønt kortr, gjennom lågtysk; frå latin curtus ‘avstytt’

Tyding og bruk

  1. som er liten i utstrekning, ikkje lang;
    Døme
    • eit kort vegstykke;
    • ei kort bukse;
    • ha kortare veg enn før;
    • vere best på dei kortaste distansene
  2. med små mellomrom, i snøgt tempo
    Døme
    • ha kort pust
  3. om framstilling, stil: i eller med få ord
    Døme
    • ei kort melding
  4. ikkje seig eller smidig
    Døme
    • deigen vart så kort
  5. Døme
    • svare kort

Faste uttrykk

  • gjere eit hovud kortare
    avrette ved å hogge hovudet av
  • gjere kort prosess
    straffe, gjere det av med (nokon) i ein fart;
    handle raskt;
    ikkje vente med å utføre
  • kome til kort
    ikkje strekkje til;
    mislykkast
  • kort og godt
    stutt sagt;
    rett og slett
    • det var kort og godt eit hendeleg uhell
  • trekkje det kortaste strået