Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
86 treff
Nynorskordboka
86
oppslagsord
stengel
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
og
tysk
, opphavleg ‘lita stong’
Tyding og bruk
del av plante over rota som ber greiner, blad og blomstrar
;
jamfør
jordstengel
Artikkelside
rotstokk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
(underjordisk) del av stengel på plante som inneheld opplagsnæring
Artikkelside
rotang
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
gjennom
fransk
, frå malayisk
Tyding og bruk
rotangpalme
;
Calamus rotang
stengel av rotangpalme, mellom anna brukt til
spanskrøyr
(2)
eller flettverk i møblar
Artikkelside
rosett
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
frå
fransk
‘lita rose’
Tyding og bruk
sløyfe
(
1
I
, 1)
med mange lykkjer, forma som ein stilistert blomster
ornament
i form av ei stilisert rose
i
botanikk
: krins av blad som oftast går ut frå rota eller frå ein underjordisk stengel
Døme
blada på løvetanna ligg i ein rosett nedst mot bakken
Artikkelside
blom
1
I
,
blome
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
blóm
nøytrum og
blómi
maskulinum
Tyding og bruk
plantedel som består av ei samling (godt synlege) farga kronblad og andre delar som inngår i formeiringa av planta
;
blomster
(1)
Døme
ei plante med vakre raude blomar
;
eit tre med velduftande blomar
plante med ein eller fleire
blomar
(
1
I)
og ikkje trevoren stengel
;
blomster
(2)
Døme
det veks blomar i hagen
;
kjøpe blomar til morsdagen
ting eller figur som liknar på ein
blom
(
1
I
, 1)
Døme
ei festdrakt med broderte blomar
;
eit smykke med ein blome av sølv
det å
bløme
(1)
;
bløming
særleg
i bunden form
eintal
: det beste, gjævaste
eller
venaste av noko
Døme
samle blomen av ungdomen vår
Faste uttrykk
i blom
med utsprotne blomar
;
i bløming
solsikkene står i blom
seie det med blomar
uttrykkje beundring, ros, takk
eller liknande
ved å gje blomar
slå ut i full blom
i
overført tyding
: kome til uttrykk i full mon
talentet hennar har slått ut i full blom
Artikkelside
stokk
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stokkr
Tyding og bruk
felt trestamme
Døme
køyre stokkar til saga
;
huset var tømra av svære stokkar
som etterledd i ord som
rundstokk
tømmerstokk
tverrtre
som etterledd i ord som
dørstokk
sengestokk
stav
(1)
Døme
gå med stokk
som etterledd i ord som
peikestokk
spaserstokk
taktstokk
brukt som etterledd i
samansetningar
: liten reiskap til å måle noko med
i ord som
gradestokk
målestokk
tommestokk
(tjukk) stengel på visse planter
som etterledd i ord som
rotstokk
vinstokk
langstrekt, rund malmførekomst
samling av noko eller nokon
som etterledd i ord som
arbeidsstokk
kortstokk
Faste uttrykk
gå over stokk og stein
gå gjennom ulendt terreng
løypa gjekk over stokk og stein
skje på ein uvyrden og slurvete måte
;
vere ute av kontroll
prosjektet har gått litt over stokk og stein
stiv som ein stokk
svært stiv
;
urørleg
;
stiv som ein pinne
ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside
stilk
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stilkr
Tyding og bruk
plantedel som festar ein blomster
eller
ei frukt til stengelen
eller
greina
;
skaft
(5)
stengel
Døme
liljene har lange stilker
smal del eller skaft på noko
lang og tynn person eller kroppsdel
;
jamfør
pipestilk
attarste del av ein
kjøl
(
1
I
, 1)
Faste uttrykk
med auga på stilk/stilker
med full merksemd på å sjå kva som skjer
;
med stor nyfikne
vaktene hadde auga på stilk
;
vi hadde auga på stilker da kjendisane kom til bygda
med øyra på stilk/stilker
med full merksemd på å få med seg kva som blir sagt
;
med stor nyfikne
vi sit med øyra på stilk når han fortel frå gamledagar
;
ho gjekk med øyra på stilker i korridorane
Artikkelside
strå
1
I
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
strá
Tyding og bruk
(avriven og tørka) stengel av gras
Døme
tyggje på eit strå
;
byggen var kort i strået
som etterledd i ord som
grasstrå
halmstrå
halm
Døme
eit tak av strå
Faste uttrykk
eit strå kvassare
litt betre
bortelaget var eit strå kvassare enn heimelaget
høgt på strå
med høg sosial stilling
kundane var høgt på strå
trekkje det kortaste strået
tape
(
2
II
, 2)
trekkje det lengste strået
vinne, sigre
trekkje strå om
dra lodd om
Artikkelside
torvmose
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
mose
(
1
I
, 1)
i slekta
Sphagnum
med rett stengel og korte greiner som sit i fleire etasjar oppover
Artikkelside
torso
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Uttale
tåˊrso eller toˊrso
Opphav
frå
italiensk
torso
gjennom
latin
thyrsus
‘stilk, stengel’
;
av
gresk
thyrsos
Tyding og bruk
skulptur utan armar og bein, ofte også utan hovud
;
bol
(
1
I)
overkropp
på menneske, tenkt utan hovud og armar
Døme
heile torsoen var dekka av tatoveringar
større verk eller arbeid som ikkje er fullført
Artikkelside
1
2
3
…
9
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
3
…
9
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100