Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 69 oppslagsord

stengel

substantiv hankjønn

Opphav

lågtysk; tysk eigenleg ‘lita stong’

Tyding og bruk

del over rota på høgareståande planter som ber knoppar, greiner, blad og blomstrar

kne

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt kné

Tyding og bruk

  1. ledd mellom lår og legg
    Døme
    • krype på kne og olbogar;
    • slå seg på kneet;
    • ha vondt i knea;
    • han låg på kne på golvet
  2. framsida av kne (1) og den nedre delen av låret;
    jamfør fang (2)
    Døme
    • sitje på kneet til faren
  3. del av bukse som dekkjer framsida på kne (1);
    utposing på buksebein
    Døme
    • ei bukse med hol på kneet;
    • få kne i buksene
  4. i botanikk: ledd på stengel
  5. vinkelforma del av noko;
    Døme
    • kne på vassrøyr
  6. krapp sving på fjord, elv, dal og liknande;
    smal bergrygg

Faste uttrykk

  • kome/vere på knea
    bli eller vere dårleg stelt økonomisk eller psykisk
    • økonomien er på knea;
    • eg har kome på knea etter ulykka
  • be på sine kne
    be inntrengjande om noko
  • bøye kne for
    • knele for
    • vise seg underdanig eller vise respekt for
  • falle på kne
    knele
    • ho fall på kne og bad
  • i kne
    med minst eitt av knea mot underlaget
    • sige i kne under børa
  • ikkje nå/rekkje til knea
    ikkje kunne måle seg med
    • han når ikkje faren til knea som musikar;
    • den nye spelaren rekk ikkje dei andre til knea når det gjeld resultat
  • skjelve i knea
    vere redd
  • stå på kne
    ha eitt eller begge knea mot eit underlag
  • til knes
    • opp til kneet
      • stå til knes i vatn;
      • kjolen rekk til knes
    • heilt, fullstendig
      • stå til knes i korrupsjonssaker
  • tvinge nokon i kne
    presse nokon til lydnad
  • vatn i kneet
    tilstand med unormalt mykje leddvatn i kneleddet
  • vere på knea etter nokon
    vere forelska i nokon

raigras

substantiv inkjekjønn

Opphav

gjennom nederlandsk; frå engelsk raygrass

Tyding og bruk

eitt- eller fleirårig gras (1) av slekta Lolium med mørkegrøn stengel og småaks

groblad

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

fleirårig plante med store, runde blad og små blomstrar rundt ein stengel, tradisjonelt nytta til sårbinding og medisin;
Plantago major

reddik

substantiv hankjønn

Opphav

frå lågtysk; av latin radix ‘rot’

Tyding og bruk

  1. plante i krossblomsterfamilien med knollar på rot og underjordisk stengel;
    Raphanus sativus
    Døme
    • dyrke reddikar
  2. etande knoll frå planta reddik (1)
    Døme
    • skjere reddiken i tynne skiver

riddarstjerne

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

laukplante med høg, kraftig stengel og trektforma blomstrar i narsissfamilien;
Hippeastrum

ranke 1

substantiv hokjønn

Opphav

frå lågtysk

Tyding og bruk

  1. klatrande, krypande eller slyngjande stengel
  2. ornament forma som ei ranke (1, 1)

plante 1

substantiv hankjønn eller hokjønn

Opphav

av plante (2

Tyding og bruk

  1. levande organisme med rot, stengel eller stamme og blad;
    urt, busk eller tre
    Døme
    • skape trivsel for menneske, dyr og planter
  2. mindre plante (1, 1) med ikkje-trevoren stengel;
    urt;
    til skilnad frå tre (1, 1) og busk (1)
    Døme
    • sanke frø frå planter og tre
  3. ung vekst til å plante ut
  4. brukt skjemtande: avkom, pjokk, pode (1
    Døme
    • du er ei fin plante

ormetunge

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ormstunga ‘vond tunge’

Tyding og bruk

  1. tunge til ein orm
  2. i overført tyding: person som er vondskapsfull og baktaler andre
  3. lita plante i ormetungefamilien med krypande stengel;
    Ophioglossum vulgatum

ormehovud

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. hovud på ein orm
  2. plante i rubladfamilien med lang, stiv stengel og blå blomstrar;
    Echium vulgare