Avansert søk

3 treff

Nynorskordboka 3 oppslagsord

stange

stanga

verb

Opphav

norrønt stanga

Tyding og bruk

  1. støyte eller renne skallen eller horna mot noko;
    Døme
    • geitene stanga kvarandre;
    • ho stanga hovudet i dørkarmen;
    • han stanga ballen i målet
  2. i overført tyding: bli ståande fast, ikkje kome seg vidare med noko
    Døme
    • køen stod og stanga;
    • stange mot lover og paragrafar

Faste uttrykk

  • stange i taket
    møte ei hindring som som stoppar vekst, utvikling eller liknande
    • marknaden stangar i taket
  • stange seg
    • om båt: stampe (2, 4) i motvind, is;
      støyte (2), dunke
      • båten stanga seg gjennom isen
    • streve for å kome seg fram
      • bilkøen stanga seg fram;
      • dei stanga seg gjennom folkemengda

stange seg

Tyding og bruk

Sjå: stange
  1. om båt: stampe (2, 4) i motvind, is;
    Døme
    • båten stanga seg gjennom isen
  2. streve for å kome seg fram
    Døme
    • bilkøen stanga seg fram;
    • dei stanga seg gjennom folkemengda

tyr

substantiv hankjønn

Opphav

av dansk; norrønt þjórr, jamfør latin Taurus

Tyding og bruk

  1. Døme
    • to tyrar stanga kvarandre
  2. i astrologi: person som er fødd i stjerneteiknet Tyren (mellom 21. april og 20. mai)
    Døme
    • ho er tyr;
    • tyrer liker ikkje mas og stress