Avansert søk

21 treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

stall

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallr, opphavleg ‘stad der noko står’

Tyding og bruk

  1. hus eller rom for hestar
    Døme
    • ha fleire hestar på stallen;
    • fjøs og stall
  2. hus eller skur for vogner, syklar og liknande
  3. samling av trav- eller veddeløpshestar som ein person eller eit selskap eig
    Døme
    • ny siger til stall Nilsen
  4. idrettsfolk som høyrer til same klubb eller trenar med same treneren;
    underhaldningsartistar under same leiaren
    Døme
    • laget har mange unge spelarer i stallen;
    • den nye songstjerna i stallen til plateselskapet

stalle 1

stalla

verb

Tyding og bruk

setje på eller i stall

Faste uttrykk

  • stalle opp
    setje (hest) inn i stallen

stalle 2

stalla

verb

Opphav

kanskje samanheng med stalme (1

Tyding og bruk

om hest: late vatnet, mige;

stalltrev

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

høyloft over ein stall (1);

stalltips

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

  1. opplysning frå ein person som arbeider i ein stall om vinnarsjansane til ein hest
  2. i overført tyding: opplysning i trumål frå sikre kjelder;
    Døme
    • han fekk eit stalltips om å selje aksjane sine;
    • stalltipset mitt er at renta stig

stallrom

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

rom eller bås (1) i ein stall;

stallkar

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

mann som fôrar og steller hestane i ein stall (1)

stallem, stall-lem

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

høyloft over ein stall (1);

stalldør

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

  1. dør i ein stall (1)
  2. Døme
    • stalldøra di står open

stallar, stallare

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt stallari, gjennom gammalengelsk; frå latin, av stabulum ‘stall’

Tyding og bruk

i norrøn tid: høg embetsmann i hirda til dei nordiske kongane, opphavleg ansvarleg for stallen til kongen
Døme
  • i Noreg vart ingen stallarar tilsett etter 1299