Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
16 treff
Nynorskordboka
16
oppslagsord
støl
1
I
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Opphav
norrønt
stǫðull
;
samanheng
med
stål
(
1
I)
Tyding og bruk
seter
Døme
liggje på stølen heile sommaren
;
dra til støls med buskapen
mjølkeplass
Artikkelside
støl
2
II
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
stirðr
Tyding og bruk
ikkje bøyeleg
;
keiveleg
,
lemster
,
stiv
,
stør
(
2
II)
Døme
vere stiv og
støl
i heile kroppen
;
vere
støl
etter ein lang tur
Artikkelside
støle
støla
verb
Vis bøying
Opphav
av
støl
(
1
I)
Tyding og bruk
setre
Døme
dei stølar langt inne i fjellet
Artikkelside
uledig
,
uledug
adjektiv
Vis bøying
Tyding og bruk
stiv
,
støl
(
2
II)
,
ufri
Døme
uledige
rørsler
Artikkelside
stiv
adjektiv
Vis bøying
Opphav
frå
lågtysk
Tyding og bruk
som ikkje
eller
vanskeleg lèt seg bøye
;
motsett
mjuk
(1)
Døme
ein bil med stive fjører
;
skiene var altfor stive
;
eg hadde harde og stive sko
;
boka har stiv perm
;
han har stivt, stritt hår
;
ho hadde ein stiv fot
tjukk
(3)
Døme
fløyten ville ikkje bli stiv
urørleg
(1)
Døme
eg vart stiv av skrekk
støl
(
2
II)
Døme
vere gammal og stiv
erigert
Døme
ein stiv penis
lite naturleg
;
ufri
(4)
,
tilgjord
Døme
eit stivt smil
;
ho er litt stiv og keitete
ubøyeleg
(2)
;
hardnakka
(1)
,
stivsinna
Døme
vere stiv og stri
dugande
(1)
;
stø
(
3
III
, 3)
,
trygg
(2)
Døme
han var ikkje så stiv i engelsk
urimeleg
(3)
,
dryg
(5)
Døme
butikken hadde nokså stive prisar
om vêr: kraftig, hard
brukt som adverb:
det blæs stivt
heil og full
Døme
vi sat stille i to stive timar
Faste uttrykk
eit stivt stykke
noko som er (for) drygt å seie
sjå stivt på
sjå vedvarande og intenst på
ho såg stivt på oss
stiv kuling
sterk vind av styrke 13,9–17,1 m/s
stiv som ein pinne
svært stiv
;
urørleg
ho vart ståande stiv som ein pinne og venta på kva som ville kome
stiv som ein stokk
svært stiv
;
urørleg
;
stiv som ein pinne
ho var stiv som ein stokk i den siste bakken
Artikkelside
kikne
2
II
kikna
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
keik
(
2
II)
Tyding og bruk
bli stiv og støl
Artikkelside
knapt
adverb
Opphav
av
knapp
(
2
II)
Tyding og bruk
med nauda
;
nesten ikkje
;
neppe, snautt
Døme
knapt var eg innkomen før maten stod på bordet
;
så dum er ho knapt at ho gjer noko slikt
;
han er så støl at han knapt kan gå
sparsamt, smått
Døme
eg har knapt med tid
Faste uttrykk
knapt nok
så vidt
dei har knapt nok snakka med kvarandre
Artikkelside
tresmak
substantiv
hankjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
smak av
tre
(
1
I
, 2)
Døme
vatn som står i kjerald av tre, får tresmak
det å bli stiv og støl av å sitje lenge på hardt underlag
Døme
få tresmak i baken
Artikkelside
lemster
adjektiv
Vis bøying
Opphav
av
lemstre
Tyding og bruk
stiv
(1)
,
støl
(
2
II)
i kroppen etter hardt slit
Døme
kjenne seg lemster
;
ho var lemster etter treningsøkta
Artikkelside
gangsperr
,
gangsperre
,
gongesperr
,
gongesperre
substantiv
hokjønn
Vis bøying
Opphav
etterleddet
same opphav som
sperre
(
1
I)
;
av forelda
gange
‘gå’
Tyding og bruk
det å vere stiv og støl i musklane etter ein har gått langt
eller
trent hardt
Døme
få
gangsperr
av fjellturen
Artikkelside
1
2
Forrige side
Neste side
Forrige side
1
2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100