Avansert søk

9 treff

Nynorskordboka 9 oppslagsord

solar 2

adjektiv

Uttale

solaˊr

Opphav

av latin solaris, av sol ‘sol’

Tyding og bruk

som gjeld eller kjem av sola
Døme
  • solar stråling

sole 2

sola

verb

Tyding og bruk

setje sole (1, 2)
Døme
  • sole skoa sine

sole 3

sola

verb

Opphav

av sol (1

Tyding og bruk

la solstrålane treffe (ein del av kroppen)
Døme
  • ho soler leggane

Faste uttrykk

  • sole seg
    • vere i sola og la solstrålane treffe huda (for å få brunfarge)
      • sitje på terrassen og sole seg;
      • dei bada og sola seg
    • nyte tilbeding for status eller prestasjon;
      syne at ein er nøgd med eigen suksess
      • ho solar seg i sin eigen glans

sol 2

substantiv hankjønn

Uttale

såll

Opphav

frå italiensk; jamfør do (1

Tyding og bruk

femte tone i durskalaen

sol 3

substantiv hankjønn

Opphav

forkorting for latin solutio ‘løysning’

Tyding og bruk

kolloidal løysning

sole 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt sóli, gjennom lågtysk; frå latin solum ‘grunn, sole’

Tyding og bruk

  1. underside av fot;
  2. undste del av sko eller anna fottøy, laga av lêr, gummi eller anna slitesterkt materiale
    Døme
    • sko med mjuke solar
  3. tilmåta stykke av filt eller anna materiale til å ha i skotøy
    Døme
    • bruke solar av ull i støvlane
  4. undste flate på noko;
    underlag
    Døme
    • ski med ein sole av plast;
    • grunnmuren kviler på ein sole av betong

stellar, stellarisk

adjektiv

Opphav

av latin stella ‘stjerne’

Tyding og bruk

som gjeld stjernene
Døme
  • solar og stellar stråling

solar plexus

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin, av solaris ‘som liknar sola’ og plexus, av plectere ‘flette’

Tyding og bruk

  1. nervesentrum like nedanfor mellomgolvet
  2. Døme
    • eg gav han ein solar plexus

trebotnsko

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

i fleirtal: sko med solar av tre