Avansert søk

Eitt treff

Nynorskordboka 21 oppslagsord

snut, snute 2

substantiv hankjønn

Opphav

samanheng med norrønt snuðra ‘snuse, vêre’

Tyding og bruk

  1. ytste del av munn og nase på eit dyr
    Døme
    • hunden slikka seg om snuten
  2. på folk, nedsetjande: munn, kjeft
    Døme
    • hald snuten din!
  3. framstikkande del av noko;
    Døme
    • sko med lange snutar

Faste uttrykk

  • dra snuten til seg
    òg: dra seg attende igjen

nase 1

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt nǫs

Tyding og bruk

  1. lukteorgan i andletet på menneske og hos visse dyr;
    jamfør snut (1)
    Døme
    • ha krum nase;
    • vere tett i nasen;
    • det lukta så ille at eg måtte halde meg for nasen
  2. evne til å lukte (med nasen);
    Døme
    • hunden har ein skarp nase
  3. i overført tyding: evne til å oppdage eller oppfatte noko;
    Døme
    • ha nase for det som rører seg i tida
  4. framspringande, spiss del av noko som fortel kva retning ein rører seg i
    Døme
    • nasen på eit fly;
    • skipet snudde nasen mot aust;
    • det var på tide å vende nasen heimover

Faste uttrykk

  • bein i nasen
    sterk vilje og evne til å tole motstand
  • bite seg i nasen på
    vere sikker på
  • få lang nase
    bli narra
  • grine på nasen
    vise misnøye
    • ho grein på nasen av det dårlege resultatet;
    • kaffien var kald, og han grein på nasen
  • gå etter nasen
    gå rett fram (utan å vite vegen)
  • gå med nasen i ein klut
    ha sorg eller kjenne skam
  • gå på nasen
    dette framover
  • ikkje sjå lenger enn nasen rekk
    vere kortsynt
  • med nasen i
    heilt oppslukt av, intenst oppteken med
    • sitje med nasen i ei avis;
    • han går konstant med nasen i mobilen
  • nasen i sky / nasen i vêret
    brukt om å ha ei overlegen mine eller vere høg på pæra
    • utan eit ord sette ho nasen i sky og gjekk sin veg;
    • sprade forbi alle med med nasen i vêret;
    • stikke nasen høgt i sky
  • peike nase av
    setje hendene framfor nasen med fingrane i vêret for å håne nokon
  • pusse nasen
    snyte seg
  • rett for nasen på nokon
    like framføre nokon, ofte forbunde med å vere rask og lur
    • ho snappa det siste kakestykket rett for nasen på meg
  • rive i nasen
    lukte skarpt
    • lukta av mugg riv i nasen;
    • ei skarp lukt av sprit reiv han i nasen
  • rukke på nasen
    vise misnøye
  • som snytt ut av nasen på
    oppsiktsvekkjande lik
    • den guten er som snytt ut av nasen på far sin
  • stikke nasen fram
    markere seg, bli lagd merke til;
    stikke seg fram
    • takk til alle som våga å stikke nasen fram og skrive under
  • stikke nasen i
    blande seg opp i (noko som ikkje vedkjem ein)
  • ta ved nasen
    narre, snyte (nokon)

dra snuten til seg

Tyding og bruk

òg: dra seg attende igjen;
Sjå: snut

tryte 1

substantiv hokjønn

Opphav

av trut

Tyding og bruk

tresnuta

adjektiv

Opphav

av snut

Tyding og bruk

som endar i tre hjørne eller snyter
Døme
  • ein tresnuta hatt

trant

substantiv hankjønn

Opphav

kanskje samanheng med trandel

Tyding og bruk

    • hunden og grisen har trant
    • hald tranten din!

sverdfisk

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

stor piggfinnefisk med sverdforma, lengd snut;
Xiphias gladius

stryte

substantiv hokjønn

Opphav

av strut

Tyding og bruk

  1. munn som står fram;
  2. samansnurpa, framståande opning

strut

substantiv hankjønn

Opphav

norrønt strútr ‘kjegleforma topp (på ein hatt)'

Tyding og bruk

  1. tut, stutt røyr som stikk fram
    Døme
    • struten på kaffikjelen;
    • knyte tørkleet i ein strut

snyte 2

snyta

verb

Opphav

norrønt snýta; samanheng med snut

Tyding og bruk

  1. reinske nasen for snørr
    Døme
    • snyte seg;
    • snyte seg i, med fingrane, lommetørkleet;
    • slikt er ikkje snytt or nasenikkje gjort i ei snarvending
  2. Døme
    • gateseljaren snytte oss;
    • snyte skatt;
    • snyte på skatten;
    • Noreg vart snytt for sigeren