Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

slepe 2

slepa

verb

kløyvd infinitiv: -a

Opphav

frå lågtysk; samanheng med sleip (

Tyding og bruk

hale etter seg;
dra (2), drasse (1)
Døme
- slepe ein tømmerstokk;
- eg slepte med meg alle handleposane heim;
- han sleper eine foten etter seg;
- dei måtte slepe ungane i seng
taue
Døme
- slepe ein bil
arbeide hardt;
slite (2, 4), streve
Døme
- slepe og slite heile livet
røre seg langsamt;
kreke
Døme
- ho slepte seg opp trappene;
- timane slepte seg av stad

slep 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å slepe (2, 1)
slepetau
Døme
- få slep om bord
tungt og hardt arbeid;
strev (1), slit (1)
Døme
- slit og slep
noko som blir slept
Døme
- bergingsbåten kom med eit slep
del av klesplagg som heng ned bak og blir dradd langs bakken
Døme
- brurekjole med langt slep

Faste uttrykk

på slep
etter seg
dei tok båten på slep;
ho hadde ein heil ungeflokk på slep

slepe 1

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

slepeveg, til dømes for tømmer;