Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

sleik

substantiv hankjønn

Opphav

Tyding og bruk

det å sleikje;
slikk (2
glattkjemd hårsveis, ofte med bruk av hårgelé
smiskande person;
snik

sleikje, sleike

sleikja, sleika

verb

Opphav

norrønt sleikja

Tyding og bruk

stryke over eller reinse med tunga;
slikke
Døme
- sleikje seg rundt munnen;
- sleikje av fingrene;
- maten var så god at dei sleikte tallerkenen
smigre (2), smiske, smeikje (2)

Faste uttrykk

sleikje nokon oppetter ryggen
smiske for nokon

slikk 2

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

det å slikke (1);

Døme

hunden gav meg eit slikk i andletet