Avansert søk

15 treff

Nynorskordboka 15 oppslagsord

skrin

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skrín; av latin scrinium, opphavleg ‘rund behaldar’

Tyding og bruk

  1. om romersk-katolske forhold: prydd kiste til å gøyme lik av helgenar eller andre relikviar i

kiste

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt kista; av latin cista

Tyding og bruk

  1. stor kasse med lok;
    stort skrin
    Døme
    • ei rosemåla kiste
  2. kasse til å gravleggje ein avliden (2) i;
    jamfør sarkofag
  3. reiskap eller innretning som liknar ei kiste (1)

syskrin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skrin til å ha sysaker i

monstrans

substantiv hankjønn

Opphav

frå mellomalderlatin; av latin monstrare ‘vise fram’

Tyding og bruk

i den romersk-katolske kyrkja: skrin som nattverdsbrødet ligg i og blir vist fram for kyrkjelyden i

smykkeskrin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skrin til å ha smykke i

elfenbein

substantiv inkjekjønn

Opphav

frå tysk, omlaga av elefantbein

Tyding og bruk

  1. støyttann frå eller på elefant eller andre store pattedyr som kvalross og narkval
    Døme
    • elfenbein manglar emalje
  2. hardt gulkvitt materiale frå elfenbein (1)
    Døme
    • eit lite skrin av elfenbein

fargeskrin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skrin med fargeblyantar, fargestiftar eller vassfargar

ark 1

substantiv hokjønn

Opphav

norrønt ǫrk; av latin arca ‘kiste’

Tyding og bruk

  1. i eldre bibelmål: kiste, skrin;
    jamfør paktkiste
    Døme
    • arka i tabernakelet
  2. i bibelmål: skip
    Døme
    • Noahs ark

klokkekasse

substantiv hankjønn eller hokjønn

Tyding og bruk

  1. ramme til vegg- eller bestefarsklokke;
  2. skrin til å oppbevare armbandsur i

målarskrin

substantiv inkjekjønn

Tyding og bruk

skrin med fargar og penslar til å måle med