Avansert søk

11 treff

Nynorskordboka 11 oppslagsord

skrifttype

substantiv hankjønn

Tyding og bruk

  1. gruppe av skriftteikn som har same stilen og som utgjer ei skrift (1, 2);
  2. skoren eller støypt trykktype

blokkskrift

substantiv hokjønn

Opphav

av skrift (1

Tyding og bruk

  1. i typografi: skrifttype med jamtjukke linjer;
  2. i handskrift: skrift med berre store bokstavar
    Døme
    • notere i stor blokkskrift

font 2

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom engelsk; frå fransk fonte, opphavleg ‘smelting’

Tyding og bruk

gruppe av skriftteikn i same stil;
Døme
  • bytte til ein finare font

kileskrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skrifttype med kileforma teikn som vart brukt i oldtida

grotesk 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk; frå italiensk grotta ‘grotte’

Tyding og bruk

  1. stilart i ornamentikk (2) med motiv som slyngjande planter og fantastiske dyre- og menneskeskapnader
  2. skrifttype utan seriffar, og der alle strekane er like tjukke

fraktur

substantiv hankjønn

Opphav

frå latin; samanheng med fragment

Tyding og bruk

  1. skrifttype med spisse, kantete former utvikla frå gotisk skrift
  2. brot på knokkel;

lapidarskrift

substantiv hokjønn

Tyding og bruk

skrifttype med enkle, rette linjer, opphavleg brukt på romerske steintavler

formatere

formatera

verb

Tyding og bruk

  1. gjere harddisk eller liknande klar for lagring av data
  2. strukturere og forme ut tekstfil ved å velje skrifttype, storleik på skrift, linjeavstand og liknande

antikva

substantiv hankjønn

Uttale

antikˊva

Opphav

av latin antiqua ‘gammal’

Tyding og bruk

skrifttype (1) i typografi med seriffar og ulik tjukn på strekane;
til skilnad frå grotesk (1, 2) og fraktur (1)

imperial 1

substantiv hankjønn

Opphav

gjennom fransk, frå latin imperium; jamfør imperium

Tyding og bruk

  1. særs stort papirformat
  2. særs stor skrifttype
  3. vinflaske som rommar seks liter
  4. eldre russisk gullmynt