Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Avansert søk
Vanleg søk
Ordbøker
Begge ordbøkene
Bokmålsordboka
Nynorskordboka
Søk
Oppslagsord
Med bøygde former
Fritekstsøk
Ordklasse
alle
verb
substantiv
adjektiv
pronomen
determinativ
adverb
preposisjonar
konjunksjonar
subjunksjonar
interjeksjonar
Nullstill
Listevisning
Søkjehjelp
Eitt treff
Nynorskordboka
13
oppslagsord
skriftspråk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
språk som blir brukt i skrift (og som har ei fastare norm enn talemålet)
Artikkelside
litteraturspråk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
skriftspråk brukt i litteratur
Artikkelside
knote
knota
verb
Vis bøying
Opphav
samanheng
med
knette
Tyding og bruk
blande element frå skriftspråk, eit anna språk eller andre dialektar inn i eige talemål
Døme
han knotar ikkje på bokmål
;
vi ser ikkje ned på folk som knotar
plundre, streve
Døme
ho knota med låsen
Artikkelside
provencalsk
1
I
,
provençalsk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
oksitansk
(
2
II)
dialekt i Provence i Sør-Frankrike
skriftspråk som byggjer på dialektane i Sør-Frankrike
Artikkelside
hindi
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Opphav
frå
persisk
‘indisk (språk)’, av
Hind
‘India’
;
jamfør
hindu
Tyding og bruk
samnamn for fleire
indoariske
språk
skriftspråk i India
Artikkelside
norsk-dansk
1
I
substantiv
hankjønn eller inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
dansk språk, særleg skriftspråk, slik det vart brukt av nordmenn
i målstriden,
nedsetjande
: bokmål
dansk-norsk
(
1
I)
Artikkelside
vulgærspråk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
rått, tarveleg språk
i
språkvitskap
, før: (folkeleg) nasjonalspråk, til skilnad frå
riksspråk, skriftspråk
og liknande
Døme
vulgærlatin er eit vulgærspråk
før i Noreg: nemning på folkemålet i byane
Artikkelside
vokalisere
vokalisera
verb
Vis bøying
Opphav
fransk
vocaliser
‘syngje på vokalar’
Tyding og bruk
uttale som vokal
Døme
vokalisere ein j til i
utvikle seg til vokal
ein vokalisert w
setje inn vokalteikn i skrift der dei manglar,
til dømes
i semittiske skriftspråk
Artikkelside
ung
adjektiv
Vis bøying
Opphav
norrønt
ungr
Tyding og bruk
om folk: som har nokså låg alder
;
særleg
: som er mellom barn og fullvaksen,
eller
som er i nokså tidleg vaksen alder
Døme
ung gut, jente, mann, kvinne, frue
;
ung og urøynd
;
ung og sprek
;
vere ung av år
;
dei unge
–
ungdomen
;
både unge og gamle
(
eller
både ung og gammal)
–
folk i alle aldrar
;
den unge generasjonen
om tid
eller
tilhøve: som gjeld folk i nokså låg alder
slå igjennom i ung alder
;
i (mine) unge år, dagar
;
ha røynt mykje i sitt unge liv
;
eit ungt miljø
;
her trengst det unge krefter, ungt blod
om folk: som har låg alder i høve til nokon annan
eller
til ei viss norm
Døme
vere for ung til å gå i barnehagen
;
for ung til å gå av med pensjon
;
vere i yngste laget til å gifte seg
;
ein ung førsteklassing
;
unge besteforeldre
;
det unge folket i huset
–
ungfolket
;
dei unge bur i gamlehuset, kårfolket i nyhuset
;
unge Larsen
–
Larsen junior
;
firma C. Dahl d.y.
i
komparativ
og
superlativ
brukt i jamføring:
ho er (to år) yngre enn eg
;
ho er yngst av syskena
;
(den) yngste sonen
komparativ
brukt absolutt: nokså ung
ei yngre dame
ungdomleg
Døme
halde seg ung og slank
;
vere ung av sinn
nokså ny (i ei verksemd)
Døme
han er yngst i firmaet
–
sist tilsett
om vokster, ting, fenomen, institusjon: nokså nyleg tilkomen, nokså ny
Døme
ungt gras
;
ung skog
;
ein ung stat
;
ein ung vitskap
;
eit ungt skriftspråk
;
natta er ung
–
det er tidleg enno
i jamføring i
komparativ
og
superlativ
:
eldre og yngre steinalder
;
den yngste staten i unionen
Faste uttrykk
den yngre
junior av to med same namn;
forkorta
d.y.
Artikkelside
talespråk
substantiv
inkjekjønn
Vis bøying
Tyding og bruk
talemål, munnleg språk
;
motsett
skriftspråk
Artikkelside
Forrige side
Side 1 av 2
Neste side
Resultat per side:
10
20
50
100