Avansert søk

Nynorskordboka 3 oppslagsord

skriftemål

substantiv inkjekjønn

Opphav

norrønt skriptamál; av mål (

Tyding og bruk

vedkjenning overfor ein prest av synder;

det å skrifte (, 1)

skrifte 1

substantiv inkjekjønn

Opphav

same opphav som skrift ( opphavleg ‘det å skrive ut ei bot’

Tyding og bruk

vedkjenning overfor ein prest av synder;

Døme

gå til skrifte;
stå skrifte

Faste uttrykk

stå til skrifte for
bli irettesett
ta i skrifte
ta i forhøyr og irettesetje

absolusjon

substantiv hankjønn

Uttale

absolusjoˊn

Opphav

frå latin ‘løysing’; jamfør absolvere

Tyding og bruk

syndeforlating etter skriftemål;

Døme

få absolusjon for syndene sine;
gje absolusjon